Helsehuset har blitt en debatt om hus, bygninger og plassering

Dag Gjesteby skriver at vi ikke behøver noe «nytt hus» for å utvikle en bedre helse- og omsorgstjeneste til befolkningen i Risør.

Dag Gjesteby skriver at vi ikke behøver noe «nytt hus» for å utvikle en bedre helse- og omsorgstjeneste til befolkningen i Risør. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerDebatten om nytt helsehus i Risør tok et nytt steg etter bystyrets behandling sist torsdag. Plassering av et nytt helsehus på Tjenna ble først og fremst skrinlagt på grunn av grunnforholdene, men rådmannens beregninger viste også at driftskostnader ville øke med 7,9 millioner kroner per år og her ble kommunens andel estimert til 5,6 millioner kroner per år.

På bystyrets møte fikk Arbeiderpartiet klubbet gjennom med 16 mot 13 stemmer at utredningsarbeidet om nytt helsehus i mangemillionklassen skal fortsette. Diskusjonen om den potensielle kraftige økningen i kommunens driftsutgifter ble – uten videre diskusjoner – flyttet inn i framtiden.

Rådmannen fikk i oppdrag av bystyret å arbeide videre med mulige løsninger for en samlokalisering av helsetjenester i Risør sentrum. Man bør kunne si at bystyret besluttet å fortsette med å legge tid og ressurser på planer om framtidige arbeidsplasser i et nytt helsehus som vi sannsynligvis ikke vil ha råd til å ta i bruk.

Oppe til ny diskusjon

Mindretallet i bystyret ville ta en «pause» og utsette videre arbeid og utredninger.

Helsehuset har blitt en debatt om «hus», «bygninger» og «plassering». I sin innstilling om nytt helsehus fremhever rådmannen at stortingsmelding 26 om Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet og stortingsmelding 11 Nasjonal helse- og sykehusplan har vært sentrale føringer utover lokale erfaringer fra helsetjenestene i Risør. Stortingsmeldingenes intensjon har hele tiden vært å ta den tidligere innførte samhandlingsreformen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten et steg videre.

Nå er både fastlegeordningen og samhandlingsreformen oppe til ny diskusjon på riksnivå og det er mye som tyder på at det blir politisk flertall for en styrking av fastlegeordningen og at kommunene vil få økte ressurser for bedre å kunne oppfylle sine oppgaver i samhandlingsreformen.

Vil ikke ha samme effekt i Risør

For større byer og kommuner kan geografisk samlokalisering av helsepersonell være et bra virkemiddel, men i «lille» Risør vil ikke dette ha samme effekt. I de fleste andre kommuner har helsehusene også sengeplasser og akuttfunksjon mens det i Risør bare vil være arbeidsplasser. I Risør må eventuelle sengeplasser for korttidsopphold, akutt geriatriske pasienter og medisinsk ferdigbehandlede pasienter fra sykehus kobles til sykehjemmet hvor det allerede finnes en viss infrastruktur for dette.

En samlokalisering i et nytt hus bidrar i seg selv ikke til en bedre helsetjeneste til befolkningen. Dog må helsetjenesten kontinuerlig utvikles på basis av lokale forutsetninger. Befolkningen har behov for trygghet og bevissthet om at hjelpen finnes om man trenger den. Blir man pasient har man også behov for tilgjengelighet og at helsetjenesten gis med god kvalitet og høy pasientsikkerhet.

Det er dette som må bli fokus i arbeidet med den nye kommuneplanen som starter opp nå, og det er først når dette er klart man kan prioritere investeringen i nytt helsehus opp mot andre tiltak for befolkningen og for pasientene og ikke minst opp mot de økonomiske rammene kommunen vil ha for nye investeringer og økte driftsutgifter.

Vår felles «redning» blir kanskje rådmannens «budsjettlekkasje» under bystyredebatten om at det trolig ikke finns økonomiske muligheter for å investere i et nytt Helsehus de nærmeste årene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags