Hvordan kan jeg som kvinnelig prest si nei til å vie homofile?

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Jeg forstår at for mange høres dette ulogisk ut. Skulle jeg bare argumentere ut fra hva jeg synes er rett og rimelig er jeg enig.

Det er grunn til å feire for dem som ønsker likekjønnet vigsel velkommen! Alle som ønsker å gifte seg uavhengig av legning skal få gifte seg i sin lokale kirke. I vedtaket fra kirkemøtet står det; « Flertallet gleder seg over at ekteskapet endelig blir tilgjengelig for alle par som ønsker å gifte seg i Den norske kirke.»

Paret som skal gifte seg skal slippe å bekymre seg for hvordan de blir møtt. Når de henvender seg til det lokale kirkekontoret skal de bli møtt med respekt og åpenhet. Prost og kirkeverge har ansvar for å skaffe prest, organist og kirketjener og sørge for at vigselen skjer på en høytidelig og fin måte i den kirka de ønsker. Vigsler skjer ofte om sommeren, pga ferieavvikling hender det også nå at prester vier andre steder enn i sin lokale kirker.

Les også: Ingen av prestene i Risør vil vie homofile

-Homofilt samliv er mer innviklet

Som kirke og som prester er vi først og fremst satt til å tolke Guds ord og forkynne det inn i vår tid. I Bibelen er kvinners rolle i forsamlingen bygd på hva som sømmer seg. I dag vil vi vel si at det sømmer seg godt for en kvinne å være prest. Når det gjelder homofilt samliv er det litt mer innviklet. Jeg synes det er vanskelig å komme utenom 1:Mos.2.24; «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.» Det er skrevet mye om dette, bl.a bispemøtets uttalelse; «Sammen» på www.kirken.no

Vi som kjenner noen som er homofile eller de som selv er det vet noe om hvor vond veien fram til dette vedtaket har vært. Det er ikke bare en sak, det handler om selve livet; Hvem jeg er som menneske. Det har vært brukt mange stygge karakteristikker og vonde ord opp igjennom. Dette er det gitt en beklagelse for fra Kirkemøtet. For meg blir det en konflikt mellom det jeg synes jeg leser i Bibelen, og det jeg opplever i møtet med mennesker. Når man kjenner folks historie og deres opplevelse av kjærligheten er det ikke lett.

Flertall

I kirkemøtevedtaket som er gjort har begge sider strekt seg veldig langt for å bevare enheten i kirka. «Et mindretall i Kirkemøtet ønsker ikke vigsel av likekjønnede par og forbønn for borgerlig inngått likekjønnet ekteskap fordi det strider mot deres forståelse av ekteskapet. Men siden vigsel av likekjønnede par og forbønn for borgerlig inngått likekjønnet ekteskap har flertall i Kirkemøtet, tar mindretallet bak dette omforente vedtaket til etterretning at Vigsel 2017 og Forbønn 2017 brukes ved slike vigsler og forbønnshandlinger.»

Vi leste nettopp Ole Henrik Grønn som i AAB forsvarer sin sokneprest, Inger Øybekk og forteller hvor inkluderende hun er. «Vær så snill kom og bli kjent med Inger», sier han.

Det samme gjorde Bjarte Hjelmeland på TV2 for en tid tilbake; «Jeg registrerer at to prester fra den menigheten jeg vokste opp i har skrevet under et opprop mot den nye vigselsliturgien. Egil Morland og Kjell Asle Børnes. Den ene min konfirmasjonsprest, den andre en viktig ungdomsleder i min oppvekst. Det kan jeg leve godt med. Vi mener forskjellig og leser forskjellig. Vi har fort for å hente frem mørkemannsstempelet og forsøke å demonisere kirkeledere som ikke ønsker den samme utvikling som oss selv. Her vil jeg mane til edruelighet og ettertanke.»

Les også: Homofile Ole Henrik forsvarer prestene

- Vær tålmodig med prestene

Noen synes dette er vanskelig og kjenner på en smerte over den kirken som de er så glad i kan gjøre et slikt vedtak.

Kirkemøtet mener vi skal klare å leve med to syn. «Kirkemøtet viser til tidligere vedtak som understreker at uenighet i dette spørsmålet teologisk bedømt ikke er av en slik karakter at det gudstjenestelige og sakramentale fellesskapet i Den norske kirke må brytes. Begge syn på likekjønnet ekteskap kan derfor gis rom.»

Jeg synes det er godt å ha fått en avgjørelse i dette spørsmålet og vi har fått gode retningslinjer fra bispemøtet på hvordan dette skal praktiseres så alle skal kjenne seg ivaretatt på en god måte.

Jeg oppfordrer dere som er overgitt over kirkas syn og prester som ennå ikke har gitt et endelig svar på dette: Dette er vanskelig! Vær tålmodig med prestene som ikke har klart å komme helt til rette med dette. Ta gjerne en prat med din sokneprest om dette om du ønsker. Vi ønsker å være en kirke for alle!

Artikkeltags