I dagens Aust-Agder Blad kan du lese om Kari-Helene Vibe og Daniel Glaser i Øvregata som kanskje har Risørs mest fotograferte hage.

Hagen er egentlig ikke noe mer enn et veldig frodig bed, med vinranker, rosebusker og krukker med småblomster. Oppover veggen klatrer kaprifolen, mens de gule blomstene som heter «Fredløs» vokser i voldsom fart i junisola.

For Kari-Helene Vibe og Daniel Glaser er hagen en veldig kjær hobby, men i det grønne ligger det også et viktig budskap. Her steller, klipper og vanner de hver eneste dag, fra krokusen spirer i mars, til frosten kommer og setter et punktum for sesongen utpå høsten.

Dette er resultatet av at vi har bodd her i over 40 år – det går ikke an å få til noe sånt uten å bo her, sier Kari-Helene Vibe til AABs journalist.

Hun har unektelig et godt poeng, skulle boplikten falle, og flere og flere av husene i sentrum ende som ferieboliger, vil Risør særpreg og attraktivitet kanskje forringes, og reiselivsproduktet Risør bli mindre attraktivt.

Kanskje er det slik at det å fjerne boplikten er litt som å late vannet i buksa vinterstid for å holde varmen. Og for dem som er opptatt av penger og avkastning, det kan faktisk være dårlig butikk at det ikke bor folk i Øvregata og sørger for at gata er bugner av blomstrer og er en attraksjon i seg selv.

Næringslivet i Risør sentrum har unektelig opplevd en oppblomstring i kasseapparatene sine etter at fritidsboligene i Flisvika og Holmen ble en realitet. Og klingende mynt i kassa betyr arbeidsplasser for folk som bor her.

Som vi skjønner, dette er ikke enkelt, og det kan virke som ja takk begge deler er det beste for Risør. Det betyr kanskje da at politikerne i Risør må ta støyten med å gi litt fritak der, og ikke gi fritak der. Det kan i hvert fall se ut som om det er det beste for Risør akkurat i dag.

For det er faktisk slik at det er menneskene som bor i Risør som gjør Risør til den frodige og hyggelige sommerperlen den er i dag.