Gå til sidens hovedinnhold

– Jeg håper opera på Verket blir gjentatt

Kjell-Olav Masdalen har skrevet denne lille takken til arrangørene på Eikelands verk.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sist lørdag var det opera på Verket. Det er sjelden vare. Men det synes å være et marked for framføring av klassisk musikk også på bondelandet.

Denne gang var det sopran Laila Thortveit, pianist og organist Jorunn Myre, sanger og skuespiller Erlend Gunstveit som framførte arier fra kjente og mindre kjente operaer. Thortveit er fra Iveland, Myre fra Vegårshei og Gunstveit fra Grimstad. Så her behøvde en ikke å gå over bekken etter vann.

Og noen av oss, som har sport, rockefestivaler og andre støyende former for underholdning langt opp i halsen, er tørste på den slags drikke. Thortveit har utdannelse som operasanger både fra Italia og Frankrike, Myre er utdannet som musiker i Norge og Sverige og er nå kantor i Kragerø. Gunstveit gjorde seg nettopp kjent i talentprogrammet The Voice.

Dette er ingen anmeldelse av framføringa – dessuten, mine svekka ører hindrer meg fra å begi meg ut på en slik risikabel galei. Men så vidt jeg kunne greie å følge med, satt de ulike framføringene fra Waldemar Thranes syngespill «Fjeldeventyret» til «Solveigs sang» av Edvard Grieg. Thranes syngespill er også kalt for Norges første, og også lenge, eneste opera (1824). Edvard Grieg fikk aldri sine operaer ferdige. Og en av de fortsatt få, og vel også den mest kjente, norske opera i dag, er «Anne Pedersdotter» (uroppført 1971) komponert av Edvard Fliflet Bræin, lenge fast busatt i Risør.

Blant de mer kjente operaene vi fikk høre arier fra var «Carmen» (Bizet) og «La bohème» (Puccini), men også fra et par av Händels mindre kjente operaer. Dessuten en rykende fersk innøvelse, nemlig den kjente duetten fra «Den glade enke» (Lehár), der Erlend Gunstveit trådte til. Gunstveit vakte også stor begeistring for framføringa av Terje Vigen.

Så vidt jeg forsto var det frammøtt cirka 200 mennesker. Det var det god plass til på plenen mellom den gamle forvalterboligen og kraftstasjonen. Arrangørene hadde dessuten måttet avvise cirka 100 personer på grunn av koronarestriksjonene. Under normale omstendigheter hadde det også vært plass til dem, ja godt enda 100 til.

Hvem var det så som møtte fram. Det blir sjølsagt mye gjetning, men de fleste var godt passert livets middagshøgde. Kanskje var det noen flere kvinner enn menn? Jeg trur at bort i mot halvparten av dem var sommergjester. Jeg så mange gjersdølinger naturligvis, ikke fordi jeg kjente alle, men noen avslørte seg på sine familietrekk. Underlig nok så jeg ingen sønndøling, iallfall ikke som jeg kjente, - og slett ingen fra Risør, men de har kanskje fått nok sjeleføde under kammermusikkfesten. Eller kanskje er det som med avstanden mellom Arendal og Setesdal – det er lenger oppover enn nedover.

Den av personene knytta til arrangementet som jeg uten å nøle vil gi en sekser er Helge Dalen. Primus motor bak det heile. På en forbilledlig måte har han (og hans medhjelpere) produsert et flott arrangement ved hjelp av lågt budsjett og enkle hjelpemidler. Det står det stor respekt av, og bør være et eksempel til etterfølgelse. Dessuten at de profesjonelle artistene ikke viste minste tegn til primadonnanykker.

Så dette håper jeg blir gjentatt – og Gjerstad kommune bør heie på arrangørene.

Kommentarer til denne saken