Kjell har kommet hjem: – For å si det litt enkelt; jeg har savna det å sitte ute i skjæra med berggyltstanga.

1 Kjell Zaal er fornøyd med sin 37 tonn tunge og femti fot lange nyervervelse. Nå har han meldt flytting til Risør. -Jeg er kommet hjem, sier han. 2 Kjell i salongen i dekkshuset. -Her har jeg god utsikt. Jeg ser noen kjente fjes av og til. 3 Kjell Zaal dro til sjøs som 17-åring. Nå skal han nyte tilværelsen som pensjonist i Risør.

1 Kjell Zaal er fornøyd med sin 37 tonn tunge og femti fot lange nyervervelse. Nå har han meldt flytting til Risør. -Jeg er kommet hjem, sier han. 2 Kjell i salongen i dekkshuset. -Her har jeg god utsikt. Jeg ser noen kjente fjes av og til. 3 Kjell Zaal dro til sjøs som 17-åring. Nå skal han nyte tilværelsen som pensjonist i Risør.

Av

Det sier Kjell Zaal (66), eksbuvikaner med fartstid fra både handelsflåten, oljerigger og supplybåter som ballast, fortøyde for noen uker siden skøyta si ved steinmoloen i Risør.

DEL

– Nå har jeg funnet ut at det er riktig av meg å komme tilbake til Risør og kjenne litt på de mange minnene jeg har før de legger jord på meg.

Ikke slik å forstå at det er uvanlig med anløp av lystbåter for øst eller vestgående på vårparten. Det blir en del av dem. Seil og motorbåter innkjøpt et eller annet sted og som nå er underveis til sin nye hjemmehavn med ny skipper om bord. Da er risørbryggene et egnet sted for «stopover».

Ble liggende

Men det skulle vise seg at risøroppholdet tydeligvis ikke var av kortvarig karakter. Båten ble liggende, og nysgjerrigheten min ble vakt.

Naturlig nok ble kontakt opprettet, og presentasjon unnagjort. Jo da, han var risørmann, i alle fall var han opprinnelig det. Men mange år på sjøen og senere etablering både i Bergen og på Høvåg ved Lillesand, gjorde at Risør i utgangspunktet ikke var den destinasjonen han hadde sett for seg på sine «eldre» dager.

Kjell har skjenket i et krus kaffe. Jeg er invitert inn i dekkshuset på det femti fots lange fartøyet. Samtalen går lett. Ved hjelp av enkelte stikkord er det lett å friske opp minner fra en oppvekst i Risør på femti og sekstitallet. Det å fiske etter berggylte med en lang bambusstang er både et minne en lett kan kjenne seg igjen i, samtidig som det også er en metafor på en barndom og ungdom der det meste fortonet seg rosenrødt.

Godt eksempel

Men mye skjer i livet, og Kjell forteller at han etter hvert måtte innrømme for seg selv at kanskje ikke han var eslet til det familielivet mange betrakter som en uunngåelig del av det å trekke litt på årene. Rett nok er han pappa til to, og han har barnebarn, men så var det den evige drømmen om havet.

– Jeg leser Ragnar Kvams bok, «Havet har meg nå», forklarer Kjell og legger til: – Det hender jeg føler jeg lever i hans kjølvann.

– Sjøen har alltid vært livet. Helt fra jeg som liten satt i Leirgropa og lagde lyder av knapptangen har jeg følt at jeg hørte hjemme på sjøen, sier han.

Skøyta han nå har som sin bopel er et godt eksempel på det.

Ulykken

Lokket av arbeidsmulighetene havet kunne tilby tok Kjell hyre som 17-åring. Etter en del år på diverse Ugland-båter ble Nordsjøen neste stopp. Både på rigger og i supply hentet han sitt utkomme. Kjell trivdes. Mye av fritiden tilbrakte han om bord i seil og motorbåter.

En dag i år 2000 inntraff ulykken som satte en stopper for videre yrkesliv på sjøen. Han ble klemt mellom skottet og et hiv med rørdeler.

– Jeg lå på Haukeland sykehus i to måneder, forteller han.

Store indre knusningsskader og en hodeskade gjorde ham arbeidsufør, og det tok lang tid før han kunne nyte sjø og båtliv slik han gjorde før ulykken inntraff. Fortsatt bærer han med seg plager, men ikke verre enn at de kan takles.

Angrer ikke

Båten vi nå sitter i kjøpte Kjell for en måneds tid siden.

– Det var en prosess før jeg besluttet meg for å satse, forteller han. At han valgte å sikre seg fartøyet angrer han ikke på i dag.

– Kjølen ble strukket i 1982, forteller han, men den var ikke klar for sjøsetting før atskillige år senere. Den første eieren solgte båten for 1,9 millioner. Senere ble den overtatt av et par og skøyta ble «degradert» til å fungere som bobåt. Da var prisen sunket til 1,1 million. For en måned tid siden kunne Kjell signere kontrakten på at den femti fots lange skøyta var blitt hans for drøyt 400.000.

– Det er en solid båt bygget av furu på furu. Huden er 2,5 toms og garneringen halvannen toms, forteller han og legger til båten har et dyptgående på 2 meter. Kjell legger til at den første eieren hadde sett en finsk motorseiler type, en Nauticat på 35 fot, og strukket tegningene slik at båten ble på femti fot.

– Skøyta veier 37 tonn og den er svært underrigga, men de gangene jeg har prøvd seila merker jeg at skroget går lett gjennom vannet, sier han.

Under dekk er det i alt tre dobbeltlugarer. Den aktre, bak maskinrommet, er blitt lager. -Jeg trenger «stores» på en båt som dette, sier Kjell. Foran maskinrommet har han, foruten to dobbeltlugarer, et stort toalett og dusjrom og en bysse med mer enn plass nok.

Risør som hjemmehavn

Fremdriften er det en 275 HK Caterpillar som sørger for. At det å kjøpe båt som ikke har vært i bruk på noen år også har sine sider, er Kjell den første til å innrømme. Han overtok båten i Florø og startet turen mot Risør med seg selv som eneste mannskap.

– Utenfor Lista, i en skikkelig kuling, merket jeg at det lukta eksos. Jeg åpna luka til motorrommet og da veltet eksosen opp, forteller han.

Problemet viste seg å være enkelt å løse, men som Kjell sier: – der og da lurer du jo på om dette egentlig var så smart.

Andre tekniske utfordringer dukket også opp, men den nye eieren og skipperen hadde raskt kontroll og etter at mindre utbedringer var utført, fortsatte turen «bound» for Risør.

Nå har Kjell og båten hatt Risør som hjemmehavn i noen uker, og flere skal det bli.

– Jeg er kommet hjem. Jeg har meldt flytting til kommunen og er glad for at beslutningen er tatt, avslutter han.

 

Artikkeltags