Ungdommen i huset snart ferdig med videregående, og det vi har lurt på en stund er plutselig litt mer aktuelt: Hva nå? Vi voksne har kanskje en idé om hva som er lurt for ungdommen å gjøre etter videregående. Men hva vil ungdommen selv? En skolelei ungdom og en ivrig foresatt kan fort komme på kollisjonskurs.

Aller først vil jeg understreke at det handler om ungdommens valg, ikke ditt. Og det er først og fremst ungdommen som skal leve med konsekvensene av valget, ikke du. Foreldre og foresatte bør derfor ikke legge mye press på ungdommene sine, eller forsøke å bestemme for dem. Vær også varsom med å uttrykke store ambisjoner på vegnet av barnet ditt.

Du kjenner barnet ditt best

Samtidig som du ikke må overføre dine egne ambisjoner på ungdommen, kan det være greit å gi et lite dytt bak til de som trenger det. Alle er forskjellige, og foruten ungdommen selv, er det kanskje du som kjenner din egen ungdom best og vet hva som trengs.

Som voksne kan vi spille en stor rolle i å utforske mulighetene sammen med ungdommen i huset. Men det krever tilstedeværelse og vilje til å sette av tid sammen.

Det er lett å føle seg utdatert når det gjeler valg av utdanning, men du kan ha mye å bidra med, selv om det er lenge siden du selv gikk på skolen. Erfaring fra utdanning og arbeidsliv har uansett en stor verdi, og det er fint å dele dine egne refleksjoner om eget liv og de valgene du har tatt. Kanskje kjenner du også til andre ressurspersoner som barnet ditt kunne ha nytte av å snakke med?

Alt går ikke bestandig som planlagt

Noe av det viktigste vi kan formidle til barna våre, er at alt ikke nødvendigvis går slik vi har planlagt, og at det slett ikke er noen krise om de må justere litt på kursen underveis eller velge noe annet. Dette kan ta av for litt av presset som knytter seg til valg av utdanning og arbeid. Det kan jo hende at du selv gjør noe annet nå, enn du så for deg da du var ungdom?

Men hva hvis de ikke vil velge? Hva hvis de bare vil ha fri, og ikke gjøre noe spesielt i det hele tatt?

I mine ti år som lærer og rådgiver på videregående skole har jeg hatt utallige samtaler med elever som snakker om å være skolelei, og som drømmer seg bort fra skolen. Tanken på et «friår» etter videregående er forlokkende, og noen skjønner ikke helt hvordan de skal «holde ut» i innspurten av 13 års skolegang. Dette har ofte vært utgangspunktet når jeg har fått anledning til en prat. I disse samtalene starter vi ofte med å prøve å finne ut hva ungdommen egentlig er lei av, og hvor mye plass den følelsen egentlig tar. Denne samtalen kan du som foresatt også ha med barnet ditt.

Hva er egentlig «lei»?

Det er viktig å ta ungdommen på alvor, samtidig som det kan være viktig å få satt følelsen av å være lei inn i et litt større perspektiv. Dersom følelsen «lei» handler om kjedsomhet, utålmodighet eller en heller laber interesse for det man holder på med, kan man jo se for seg at dette kan endre seg i en studiesammenheng.

Det samme gjelder hvis følelsen av å være lei knytter seg til konkrete irritasjonsmomenter som mye lekser, dårlig kommunikasjon med lærere eller medelever eller lignende. Dette kan jo også forandre seg i en ny studiesituasjon. Det er annerledes hvis følelsen av å være lei knyttes til noe større og mer uhåndgripelig. Da skal man kanskje vie dette oppmerksomhet på en annen måte, og kanskje søke profesjonell hjelp til å håndtere situasjonen.

Det er et stort spenn i følelsene våre, og det er opp til hver enkelt ungdom å beskrive sin egen opplevelse av å være «lei». Det viktige for deg som voksen er å forholde deg utforskende til det ungdommen din forteller deg. Dersom du opplever at negative følelser står i veien for gode prosesser rundt valg av videre utdanning eller jobb, er det viktig å vie dette oppmerksomhet. Spørsmål du kan stille ungdommen din er for eksempel «Er du lei av alt ved å være på skolen, eller gjelder det bare noen spesielle fag? Handler det om det å skulle skrive, eller kanskje det å ha lekser? Hva handler leiheten om egentlig, når du kjenner etter?»

Helt normalt å være lei

For det er jo ikke unormalt å være lei. Alle kan kjenne på den følelsen av og til. Noen ganger må du bare stå i det, mens andre ganger kan det være et signal om at du trenger en forandring. Slik er det med ungdom også. Kanskje en av dine viktigste oppgaver som voksenperson er å normalisere opplevelsen? De aller fleste av oss har erfart å være lei, og kanskje vil ungdommen dra nytte av å ta del i dine erfaringer.

Når dere har funnet ut hva ungdommen er lei av, bør dere snakke litt om hvorvidt den følelsen også kommer til å være der hvis ungdommen starter med studier. Selv om det å være student har mange likhetstrekk med det å være elev, kan livet som student være ganske annerledes enn livet på videregående.

Et friår kan brukes til mye

Jeg kan også berolige med at det ikke er noen krise om ungdommen velger å ta en pause etter videregående. Et såkalt «friår» kan brukes til mye spennende. Det blir som regel feil å kalle det friår. Selv om det kan være fristende å tenke at man ikke skal gjøre noen ting i det hele tatt, blir det fort veldig kjedelig. Prøv heller å inspirere ungdommen til å bruke dette året til å gjøre noe helt annet, som kan gi en annen type opplevelser og erfaring. Nye erfaringer gir læringsopplevelser. Disse kan være god bagasje i møte med fremtiden.

Senk skuldrene

Prøv å senke skuldrene og ikke stress for mye. Ungdoms valg av jobb og utdanning forsegler ikke fremtiden. Dagens ungdom har nemlig helt andre muligheter til å ta utdanning gjennom hele livet enn det vi kunne se for oss da vi var unge.

Til syvende og sist er det uansett ungdommen din som må avgjøre hva som er riktig for seg.

Universitetet i Sørøst-Norge har laget en podkast-serie for ungdom som skal finne veien etter videregående. Den tar for seg en rekke aktuelle temaer, og kan også være nyttig for foreldre og foresatte. "Hva skal jeg bli - og hvordan skal jeg bli det?" finnes i alle vanlige podkast-apper, og Anne-Holm Nordhagen er fast ekspert i podden.

Vi kommer også til å snakke om disse temaene på vår digitale «Åpen dag» 9. og 10. mars. Les mer på usn.no/apendag/