Gledelig gjensyn

På Risør Trebåtfestival vrimler det av gode, personlige historier. Båten som ligger helt til høyre i bildet er veldig spesiell for trebåtkonstruktør og konsulent Jeppe Jul Nilsen.

På Risør Trebåtfestival vrimler det av gode, personlige historier. Båten som ligger helt til høyre i bildet er veldig spesiell for trebåtkonstruktør og konsulent Jeppe Jul Nilsen. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Etter å ha vært tatt av tyskerne, for så å gjemmes bort i årevis, ble “Mulius” endelig gjenforent med Lillerut like før hennes død. På festivalen møtes sønnen og nåværende eier.

DEL

Trebåtfestivalen er en nær utømmelig kilde av gode historier, og det er så å si umulig å få med seg alt. Historien om spissgatteren “Mulius” er imidlertid én av de mer minneverdige.

Lillerut Bryn Hemsen fikk bygget denne båten til seg selv i 1936. Nå er den på Risør Trebåtfestival for første gang, etter en meget lang og strabasiøs ferd. Hennes sønn, Jeppe Jul Nilsen, gleder seg stort over gjensynet.

– Det er utrolig hyggelig at min mors gamle båt er her. Det bringer frem mange gode minner, sier Nilsen.

Han forteller at moren sparte penger siden hun var en liten jente for å få råd til båten.

– Hun ville ha en bred spissgatter, og fikk til slutt bestilt en slik av båtkonstruktøren Sigurd Herbern.

Tatt av tyskerne

Da andre verdenskrig brøt ut, ble båten tatt av tyskerne og forsvant dermed for Lillerut i årevis. Etter krigen dukket den opp på en auksjon.

– Man ville få unna tingene fra krigens dager, så fort som mulig, og “Mulius” ble solgt før min mor fikk tak i den, forteller Nilsen. Hun fant den imidlertid igjen, og forsøkte å kjøpe båten tilbake av den daværende eieren, uten hell.

– Eieren ville ikke selge fordi han var blitt så glad i båten, og til å begynne med seilte han mye langs Oslofjorden.

Dette måtte han etterhvert slutte med, for Lillerut var en kjent dame langs fjorden, og eieren fikk stadig mer påpakning for å ha overtatt Lilleruts båt.

Måtte gjemme båten

– Det førte til at han i økende grad holdt seg unna, og ankret bare opp på bortgjemte steder, forteller Nilsen.

Da eieren solgte båten videre fortalte han ikke historien som den var, og da den nye eieren igjen solgte båten til Arne og Mona Røset fikk de den samme løgnaktige fortellingen.

– Vi ble fortalt at den opprinnelige eieren døde i 1939, og at båten stod på land gjennom krigen, sier Arne Røset.

Han har tatt med seg “Mulius” til Risør Trebåtfestival for første gang, og sitter nå i solen og mimrer.

– Jeg ble kontaktet av Jeppe Jul Nilsen i 1998. Da hadde jeg eid båten i ni år, sier Røset.

Gjenforent på 85årsdagen

Nilsen kjente igjen båten ut fra beskrivelsen, og inviterte Røset til morens hus på Snarøya utenfor Oslo.

– På Lilleruts 85årsdag ble hun endelig gjenforent med båten sin. Da fikk vi skravlet mye, og det var veldig flott å bli kjent med henne, og med den ekte historien til “Mulius”, sier Røset.

Selv om de to ikke kjente hverandre fra før, hadde også Røset hatt et forhold til Lillerut.

– Jeg var veldig fascinert av henne når hun kom seilende nedover Oslofjorden, med fargerike klær, flagrende hår, kniv i beltet og båten full av barn, forteller han.

Dette var da hun seilte med den nå museumsbevarte Colin Archeren “Stavanger”. Lillerut fikk nemlig et plaster på såret da hun mønstret på dette skipet hvor hun også traff sin ektemann, Julius Nilsen.

Hedrer minnet

– Savnet av “Mulius” ble nok noe mindre av å treffe både skipet og mannen hun ble så glad i, sier Jeppe Jul Nilsen.

Nå gleder han seg over at spissgatteren omsider er i gode hender, og får stellet den behøver. Rørset er også meget fornøyd med båtanskaffelsen.

– Dette er vår første ferie med båten, og det er helt strålende. Nå skal vi snart i gang med å bytte alle bordgangene under vannlinja, i tillegg til mindre restaurasjonsarbeid, sier Røset.

Lillerut fikk altså muligheten til å beundre båten sin en siste gang. Fire år senere døde hun, men minnet hennes blir fortsatt hedret.

– Ved regattaen sist lørdag stilte min kone med et rent kvinnelag til minne om Lillerut, sier Røset.

Artikkeltags