Jeg spørger helst

Artikkelen er over 11 år gammel
DEL

Leder Det er interessant fint å være på formiddagskafé med guttene. Med de gamle guttene. Avgåtte lærere. Som ikke er utgått – på dato eller sånn. Nei, bare avgått.

De som ansvarsbevisst har trådt til side, og nå i all enkelhet livnærer seg på den statspensjonen de i en mannsalder har betalt 2% av lønna til. De har gjort sin plikt. Nå krever de sin rett. Og nå har de altså trådt til side for å slippe yngre pedagoger til på arenaen. Slik at de kan ta utfordringen med å gjøre guttene flinke på skolen igjen. I en mer og mer teoretisert skole, der også gutter – tross politikernes vakre ord om mer fysisk aktivitet – må sitte mer og mer stille på gutte-bakendene, som ikke er skapt til å sitte så lenge stille og tenke.

For mennesket tenker - ifølge Søren Kierkegaard - best når det går.

Møtes hver tirsdag

De gamle lærerne møtes hver tirsdag, ja, i henhold til skoleruta. De alternerer mellom byens ulike kafeer, slik at inntektene fra salg av fire wienerbrød, to nesten nystekte vafler, fem kopper svart og én kaffelatte, kan fordeles mellom kafévertene i all minnelighet. Sist tirsdag besøkte vi Brygga, i håp om at kaffen – etter domsavsigelsen - var gratis. Det var den ikke, men god og varm var den, og det var ikke lenge til neste pensjonsutbetaling, så det gikk greit.

Vidtfamnende

Så satt vi der da, nøt kalorier og koffein, og filosoferte over livet og verdensproblemene i vår egen lille by. Agendaen ved siste pensjonisttreff viste seg å bli vidtfamnende. Alt fra åndelige tema som ”Susannas bad” og Ibsens ”Jeg spørger kun”, til litt mer praktisk problematikk som tunnel i Hasdalen, fremtidens parkering eller ikke-parkering langs den nyrestaurerte bryggekanten i Strandgata, samt sexlek i barnehagene.

Når det gjaldt Ibsens ”Jeg spørger kun”, så hadde et par av de tilstedeværende sjekket opp litt om saken på forhånd, og factum est: Sitatet er ikke hentet fra Peer Gynt, ei heller fra Brand eller Et dukkehjem – verk som han for øvrig og beklageligvis aldri fikk Nobels litteraturpris for! Sitatet er imidlertid hentet fra et rimbrev Ibsen skrev til litteraturkritiker Georg Brandes i 1875, og det lød: ”Krev ei, min venn, at jeg skal gåten klare. Jeg spørger helst, mitt kall er ei at svare.”

Vi var enige om at det var godt og åndfullt sagt: ”Jeg spørger helst”. Kanskje i motsetning til den mer moderne og nå mye brukte varianten, ”jeg bare spør”.

Konklusjonene

Konklusjonene hos de pensjonerte var for øvrig: - Vi er i mot videre parkering langs bryggekanten. Den, altså bryggekanten, bør i stedet forskjønnes med blomster og benker og bord for pensjonister og andre.

- Vi er for tunnel og parkering i Hasdalen, på vei til Tangen, selv om toget kanskje er gått.

- Vi er i mot påtvunget nakenhet og sexleker i barnehagen.

Det er en aktivitet foreldrene kan ta seg av, hvis dere skjønner?

Og når det gjaldt Susannas bad, omtalt i et apokryft skrift – et tillegg til Daniels bok – så er det en interessant historie vi kommer tilbake til.

Stein

Artikkeltags