Det heter seg at kunst og kultur er livets salt, og Risør skjønte dette for lenge siden. Derfor har da også Risør en unik status som kunstbyen med stor K.
Kunst og kultur utvikler seg som alt annet. Nye og spennende kunstnere banker hele tiden på døren for å slippe til, og med dem blir vi velsignet med nye uttrykksformer som provoserer det etablerte, både på høyre- og venstresiden i vårt politiske landskap. Sånn skal det være, det er sunnhetstegn for et demokrati som hele tiden skal slåss for å overleve.
Dessverre blir det trangere og trangere i hodene våre for hva vi kan akseptere av andres meninger, og flere og flere vil gjerne ekskludere kunstnere og andre som ikke passer inn i det som oppfattes som politisk og moralsk korrekt. Det kan ikke være annet enn en farlig utvikling.
Derfor er det herlig forfriskende å kjenne på den optimismen og begeistringen Oddvar Halvorsen har for sitt hjertebarn, en skulpturpark i Tollbodparken. En slik skulpturpark har potensial til å gi kunstbyen Risør ny og bedre glid under skia.
I motsetning til et skihopp, som innebærer en landing, helst et telemarknedslag, som er en kunst i seg selv, skal ikke kunstbyen Risør noen gang lande, det er et evig svev, men luftferden er avhengig av tilførsel på jevnlig oppdrift, og Oddvar Halvorsens gave til Risørs befolkning, en skulpturpark, er en slik oppdrift som kunstbyen trenger nå.
Det å beholde kvalitetsstempelet kunstby er en organisk jobb som krever kreativitet og mot. En kunstby er alt annet en stillstand.
En skulpturpark er kanskje veien å gå nå?