Han nølte ikke med å kalle seg selv sofagris og var smertelig klar over at han hadde noen kilo for mye. Det hindret for øvrig ikke den munnrappe bergenseren i å gi seg selv sitt livs største fysiske utfordring, nemlig å melde seg på sykkelrittet Bergen-Voss.

25 kilo lettere

– Jeg kan ikke kalle meg for sofagris lenger, det ville vært en fornærmelse mot sofagrisene, sier en 25 kilo lettere Kurt Inge Dale til Aust-Agder Blad.

– Det hele begynte med at jeg har en bror som er veldig flink til å trimme og som sykler Bergen-Voss hvert eneste år. For å slippe å høre på han sa jeg at i år skal jeg være med å sykle selv. Det tok flere måneder før han trodde på meg, forteller Kurt.

For at broren skulle forstå at Kurt mente alvor, kjørte den sta sofagrisen over fjellet for å sørge for at han ble meldt på.

– Så tok jeg kontakt med Aslaug på Atletix for å få hjelp til å komme i gang med riktig kosthold, jeg visste jo at jeg måtte ned i vekt hvis jeg skulle klare dette.

Halvannet år tidligere hadde Kurt begynt å trene på Atletix, men resultatene hadde latt vente på seg.

Noterte alt han spiste

– Når jeg kom inn på treningssenteret første gang var jeg ikke interessert i å trene der i det hele tatt, jeg ble som en trassig liten guttunge, jeg ville virkelig ikke.

Da påmeldingen til Bergen-Voss var et faktum, visste sofagrisen at det ikke nyttet å gjøre noe halvhjertet.

– Aslaug sa at hun ville hjelpe meg, men at jeg virkelig måtte ønske dette.

I to uker noterte Kurt alt han spiste, som en dokumentasjon på et syndig kosthold.

Sykkelkompis

– Når jeg skjønte hvor mye og hvor galt jeg spiste fikk jeg sjokk. Aslaug har hjulpet meg til å få et balansert og riktig kosthold, noe som er en stor del av grunnen til at jeg nå har gått fra å tvile på at dette kom til å skje til å bli lang mer optimistisk.

En annen viktig årsak til at Kurt ser lysere på det 165 kilometer lange rittet, er uvurderlig hjelp fra sykkelkompisen, Espen Hauglid.

Tusen kilometer

Jeg er evig takknemlig for hjelpen jeg har fått av Espen, han har lært meg å sykle. Uten Espen hadde ikke dette gått.

I løpet av seks uker har Kurt gjennomført 22 sykkelturer, han har sittet 48 timer på et smalt og hardt sete og lagt bak seg til sammen tusen kilometer.

– Jeg er stolt, helt klart, men fy fader det har kostet! Jeg har til tider vært så sår i baken at jeg ikke har skjønt hvorfor jeg skal gjøre dette i det hele tatt. Men med all den responsen og alle heiaropene jeg har fått fra folk både i Risør og andre steder, er det ikke et alternativ å gi seg nå. Det ville vært et nederlag, slår bergenseren fast.

6. juni er det alvor, den store ildprøven. Har den avgåtte sofagrisen trent nok?

– Espen skal hjelpe meg, men jeg har bestemt meg, jeg skal klare det!