Samferdselsminister Knut Arild Hareide beklaget at det ikke var midler i det kommende statsbudsjett til sammenkobling av Sørlandsbanen og Grenlandsbanen, dette på grunn av overskridelser i kostnaden for ny dobbeltsporet jernbane med hastighet 180 km/t gjennom Vestfold.

Det gjør det mulig å tenke nytt, og det kan ikke være fornuftig å koble sammen dagens svingete jernbanelinje fra Kristiansand til Oslo med Grenlandsbanen. Svingene gjorde at passasjer ble syke, og toghjulene tålte ikke påkjenningen da man økte toghastigheten for å redusere reisetiden til Oslo.

Avstanden fra Sørlandsbanen til Porsgrunn er 60 km, mens avstanden fra Kristiansand til Porsgrunn er 180 km. Da er det mer fornuftig å realisere en kystbane fra Kristiansand til Porsgrunn med dobbeltspor og med toghastighet på 250 km/t. Dette vil kunne få reisetiden til to timer til Oslo.

For kystbyene fra Kristiansand til Porsgrunn vil den knytte sammen byene på en langt bedre måte enn i dag med reisetid Kristiansand til Arendal på under en halvtime. Dette vil også bety meget når det gjelder kontakten mellom Kristiansand og Grimstad angående Universitet i Agder. Den gamle jernbane til Oslo vil først og fremst bli benyttet til godstransport, og den økte kapasitet vil gjøre det aktuelt å opprette jernbaneferjen til Hirtshals og videre til kontinentet på nytt.

Dette alternativet gir mulighet til å få en bybane i Kristiansand. Den nåværende Sørlandsbane gjør at man kan ha henholdsvis lokaltog fra Nodeland og fra Vennesla til Kvadraturen. Kystbanen gir mulighet for lokaltog fra Kvadraturen (eventuelt fra Lunde i Søgne) til Universitet, Rona, Sørlandsenteret og videre til Lillesand, Grimstad og Arendal.

Personlig er jeg uenig med samferdselsminister Knut Arild Hareide i hans vurdering av Nordlandsbanen til Tromsø som ikke samfunnsnyttig på grunn av den store kostnad i milliardklassen.

Samfunnsnytten har han kanskje rett i, men jeg ser jernbanen til Tromsø som en del av landets infrastruktur innen transport. Både Bergensbanen, til en pris som et statsbudsjett på den tid, samt Østerdalsbanen og Gudbransdalbanen fra Lillehammer til Trondheim går igjennom tynt befolket områder, og det er sannsynligvis heller ikke samfunnsnyttig.

I dag går det daglig persontog og godstog fra Narvik til Sverige og bringer blant annet laks til kontinentet. I tillegg går det et stort antall lastebiler med laks på norske veier til kontinentet som sannsynlig også bruker ferje til Danmark. En slik bane bør finansieres gjennom oljefondet, og eierskapet til banen kan også være oljefondet. Så langt som jeg har oversikt, så kan oljefondet benyttes til tiltak i landet, men man har vært redd for at for meget bruk av oljefondet vil gi inflasjon i landet. Men det har gått mange milliarder kroner av oljefondet utover tre prosent (avkastning til å styrke statsbudsjettet) til støtte til næringslivet og andre gode forhold på grunn av koronapandemien.

Forlengelse av Nordlandsbanen og Kystbanen er engangsinvesteringer som vil bety meget for næringslivet omfattende hele landet og i tillegg bety spesielt meget for anleggsbransjen som i disse tider mangler statlige oppdrag. Regjeringen er meget opptatt av å få næringslivet i gang igjen på grunn av de utfordringer store deler av næringslivet har hatt i forbindelse med Koronapandemien.

Ifølge Stavanger Aftenblad 9. januar 2018 var det et møte angående kystjernbane fra Stavanger til Oslo med politikere fra Rogaland, Agder, Telemark og Vestfold med fartsgrense 250 km i timen til kostnad vel 100 milliarder kroner. I overskriften var det at KrF vil kjempe for dette. Et engasjert tysk konsulentfirma kom til at det var kun denne banestrekning som det var samfunnsnyttig å bygge bane for hastighetstog. Nærmere 50 prosent av Norges befolkning vil ha tilknytning til slikt jernbaneanlegg.

Konklusjon: Nå kan en kystbanen fra Kristiansand til Porsgrunn være starten for et slikt anlegg. Dette vil bety meget for store deler av Agder som innen 50 minutter transporttid fra Kristiansand vil gjøre at man får et felles arbeidsmarked – blant annet til arbeidsplasser på den nye batterifabrikk i Arendal. Det betyr også at studentene på UIA bosatt innen denne delen av Agder kan bo hjemme, og folk kan som ettermiddagstur besøke Kilden, Bomullsfabrikken (kunstsamling), være til stede på konsert i Risør og ha det hyggelig i byene her. Kort sagt skape et samhold til beste for hele Agder.