– La oss hente barna ut av Moria nå

Andrew Windtwood mener de enslige, mindreårige barna må hentes ut fra Moria-leiren på Lesvos.

Andrew Windtwood mener de enslige, mindreårige barna må hentes ut fra Moria-leiren på Lesvos. Foto:

Av
DEL

LeserbrevHelt på tampen av bystyremøtet forrige uke løftet flertallet i Bystyret blikket fra oppgavene og utfordringene vi har rett foran oss her i kommunen, og viet sitt fokus til den humanitære krisen som utspiller seg på Europas sørøstlige kyst, nærmere bestemt i flyktningleiren Moria på den greske øya Lesvos. Der er 20.000 mennesker tvunget til å oppholde seg i en leir konstruert for å midlertidig huse 3000 mennesker. 3000 av disse er barn. 1000 av disse barna er uten omsorgspersoner. Til sammenligning går det i dag drøye 700 barn på alle Risør kommunes grunnskoler til sammen.

Barn i leiren dør av dehydrering, det er drap og overgrep på enslige mindreårige, det er elendige hygieniske forhold, timelange dokøer, manglende medisinsk oppfølging og så godt som fraværende grunnleggende sikkerhet. Det er en enorm mangel på adekvat ly fra elementene. Alt dette foregår innenfor Europas grenser. Det er kun frivillige organisasjonen som Leger Uten Grenser, Redd Barna og andre som er i en posisjon til å hjelpe innbyggerne i leieren med de mest grunnleggende menneskerettene deres, men disse organisasjonene har blitt tvunget til å begrense sin aktivitet på grunn av sikkerheten i leieren.

Når mennesker mister håp, mister de også sin mestringsevne til å takle de utfordringene de møter. Når de utfordringene er så enorme som det de som oppholder seg i Moria-leieren møter, brytes samfunnsstrukturer ned og grunnleggende siviliserthet vitrer bort. De som lider aller mest under slike forhold er barna, og i særdeleshet de enslige barna.

Dette er en politisk valgt situasjon. Vi her i Risør får dessverre gjort fint lite med de internasjonale avtalene om flyktningpolitikk som Moria-leieren er en konsekvens av, men vi kan støtte opp under de som arbeider hardt for å bedre forholdene til de som er på flukt. Den greske statsministeren har innstendig bedt europeiske nasjoner om hjelp til å håndtere flyktningstrømmen til landet, og i første omgang hente ut de enslige mindreårige flyktningene fra Moria-leiren. I skrivende stund har kun Frankrike sagt ja til å hjelpe til med dette. Norge har sagt nei. Risør har både kompetanse, kapasitet og vilje til å huse flere flyktninger, også enslige mindreårige, enn det regjeringen har lagt opp til. Risør bystyre vedtok derfor at ordføreren, på vegne av Risør bystyre skal sende et brev til regjeringen og be om at de endrer sitt svar til Hellas og at Norge sier seg villige til å ta imot disse barna. Det betyr ikke nødvendigvis at noen vil ende opp i vår kommune, men våre dører er åpne. Trondheim og Stavanger har allerede fattet tilsvarende vedtak, men også småkommuner som Vågan er med.

Det er klart at en evakuering av de enslige mindreårige flyktningene i Moria-leieren alene ikke vil løse den humanitære katastrofen som utspiller seg på Lesvos i dag, men som mennesker og samfunn setter vi våre barns trygghet og sikkerhet over alt annet, og dette hensynet må også gjelde for de aller mest utsatte barna som lider i vår egen europeiske bakgård. Det større spørsmålet om hvordan vi skal løse flyktningkrisen som utspiller seg i vår tid er vanskelig og sammensatt å skulle gi noe svar på, men det som er sikkert er at vi kan hente mennesker ut fra Moria-leiren nå. Og la oss begynne med barna.

I de dagene som har gått siden forrige ukes møte i bystyret har situasjonen i Hellas gått fra ille til om mulig enda verre. Tyrkia har åpnet grensene sine for flyktninger inn i Europa, og presset på de greske øyene utenfor Tyrkias kyst blir enda større. De allerede ekstremt overfylte flyktningleirene legges under ytterligere press, og lokale myndigheter klarer ikke holde kontroll på situasjonen. Vold og opptøyer blant desperate mennesker inne i leirene gjenspeiles nå i voldelige opptøyer organisert av høyreekstreme grupper utenfor leirene. Barn blir fanget i kryssilden av tåregass og brutal vold i begge tilfeller. Ifølge tyrkiske myndigheter har om lag 18.000 flyktninger siden Torsdag tatt seg over grensen fra Tyrkia og inn i Hellas, landet med 1 prosent av Europas bruttonasjonalprodukt, 2 prosent av Europas befolkning, men allerede 11 prosent av Europas asylsøknader. Av solidaritet med både desperate mennesker på flukt og med Hellas, er resten av Europa nå nødt til å reagere.

Og så spør man seg hvorfor dette er en sak for bystyret i Risør. Hvorfor skal vi her i den lille hvite byen rekke opp hånda og våge og si vår mening om saker som ikke har med verken tomtepriser på Hestemyr eller parkeringsplasser på torget å gjøre? Vi er da valgt til å ta oss av vår kommune, ikke rikspolitikk!

Vi har, både som individer og som samfunn, et ansvar for å bry oss om våre medmennesker. Dette ansvaret for det store fellesskapet er en av grunnpilarene i et sivilisert samfunn. Vi hyller gjerne de enkeltpersonene som engasjerer seg i humane formål, og vi holder med rette fram deres innsats og oppofrelse som eksempler til etterlevelse for oss alle. Ingen ville funnet på å be slike mennesker om å holde opp med sitt engasjement fordi slike saker kun er storsamfunnets ansvar. Som lokalpolitikere er vi så heldige å være i en posisjon til å gjøre våre meninger om de større, rikspolitiske sakene hørt gjennom de politiske kanalene vi har til vår disposisjon. Vi er valgt av kommunens befolkning for å tale for dem, også i disse arenaene, og Risørs befolkning er, og har alltid vært, et utadvendt og åpent folk. Mitt inntrykk er at evnen til å engasjere seg i verden utenfor kommunegrensene er sterk her i Risør, og at vårt mandat som lokalpolitikere til å reise slike saker er godt forankret blant våre velgere. Vi er grasrota i det politiske Norge, og med det kommer både ansvaret og privilegiet å tale vår kommunes innbyggeres sak i nasjonale saker.

I en uke der nasjonale medier, og folks engasjement på sosiale medier, i stor grad dreide seg om den desperate situasjonen til noen velfødde, solbrune nordmenn på en flyplass på Gran Canaria, utspant det seg en humanitær katastrofe i Middelhavet. En uke seinere har det blitt atskillig verre for både flyktningene og lokalbefolkningen på de greske øyene. Mediene begynner omsider å vie dette oppmerksomhet, og folks engasjement våkner ytterligere med hver nyhet som kommer fra området, og slikt fører uunngåelig til handling. Humanitær innsats etter evne er vårt alles felles ansvar, barns trygghet er vår felles interesse og medmenneskelighet er ikke partipolitikk. La oss hente barna ut av Moria nå.

Andrew Windtwood, Risør Rødt

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags