Boplikten

Artikkelen er over 16 år gammel
DEL
Ønsket om å få til vekst og utvikling i Flisvika og på Holmen, har fått flere politikere til å vurdere muligheten av å oppheve kravet om boplikt i disse områdene.
Først ut var Kjell MacDonald. Han tror ikke det vil være mulig få investorer ut i Flisvika og på Holmen om man ikke gir slipp på kravet om boplikt.
Ordfører Lars Lauvhjell er langt på vei enig. Han bekrefter videre at han har hatt samtaler med Arne Lindstøl hvor dette temaet har vært berørt. På bakgrunn av disse innspillene synes det klart at bopliktspørsmålet vil bli tatt opp til ny behandling i bystyret.

Boplikten har spilt en helt avgjørende rolle for utviklingen av Risør sentrum. Mens andre bysentre har vært preget av utflytting, har vi i Risør klart å opprettholde både bosetting og næringsvirksomhet.
Da ordningen i sin tid ble innført skapte den voldsomme politiske bølger fordi den var et sterkt inngrep i den private eiendomsretten. Men bystyrets flertall var villig til å bruke et så sterkt virkemiddel for å sikre bosetting i sentrum. Samtidig fikk man med Husbanken, noe som var helt avgjørende for at unge familier skulle få råd til å rehabilitere de gamle husene.

Risør har, i motsetning til flere andre kommuner, ikke ført noen fundamentalistisk politikk når det gjelder boplikt. Ikke minst i de senere årene har man praktisert ordningen ”med fornuft”, og dermed unngått mange konflikter.
Noen er det sikkert som har klart å utnytte dette, men hovedinntrykket er likevel at de fleste hus som kjøpes, benyttes til helårsbolig, det vil si at de er bebodd minst halve året. Om ikke eieren bor der selv, leies det ut.
Ikke desto mindre har nok Thygesen rett, når han frykter at boplikten vil forsvinne som et ledd i EU-tilpassningen.
Men i første omgang er det altså Flisvika og Holmen som pekes ut som bopliktfrie soner i sentrum.
Begge steder er gamle næringsområder, der boplikt tidligere ikke har vært noen aktuell problemstilling. Nå er Holmen i miljøestetisk plan dessuten utpekt som Risørs framtidige vekstområde, og man ser for seg både boliger og næringsvirksomhet.

Investorene liker ikke boplikt. De ønsker å omsette boligene eller leilighetene i et fritt marked. Opprettholdes boplikten forsvinner ventelig investorene, og områdene blir liggende brakk. I en tid med oppgang på børsen, og mye ledige penger i markedet, kunne man kanskje ha inntatt en litt avslappet holdning til slike utspill. Men i dag er ikke det mulig. Vi trenger ny aktivitet i byen. Og om det betyr at vi må droppe boplikten for disse to sentrale næringsområdene, så er vel ikke den medisinen mer besk enn at den går ned.

Artikkeltags