I dagens Aust-Agder Blad kan du lese at maler Emily Novembrini vil gjøre Risør vakrere og mer innbydende ved hjelp av farger. Den hvite by ved Skagerrak skal fortsatt være hvit, bare litt sminket, mener hun.

Det er spennende og spenstige tanker den unge maleren kommer med i lokalavisa her. Hun tar AABs journalist med til Rådhuset for å vise hva hun mener. Bygger er som kjent hvitt, og Emily Novembrini mener at alle de detaljene bygget har å by på burde vært fremhevet av en mørkere kontrastfarge. Når du ser bildet av unge Novembrini foran Rådhuset i dagens artikkel, er det lett å være enige med henne, hun har rett og slett et svært godt poeng.

Unge røster som observerer noe med unge friske øyne er det verdt å lytte til. Risør og andre vernede småbyer har alltid vært samfunn som en eller annen form har vært i utvikling før vernemyndighetene har frosset samfunnene i tid. Men det som vi opplever som historiske riktig er ikke alltid det. Og i Risørs tilfelle vet vi ved å studere gamle bilder at alt ikke var så hvitt som kanskje mange oss tror.

Selv kommer jeg fra en småby som ble utsatt for 70-tallets hensynsløse modernisering, og nå 40 år senere minnes folk med smerte og vemod hvordan byen så ut før gravemaskinene rev ned et helt kvartal, og byens katedral, teateret fra 1913, ble jevnet med jorden.

Det er ikke bare folk i Risør som er glad for at dette ikke skjedde med Den hvite by ved Skagerak, det er hele Norge glad for. Risør har unike kvaliteter som følge av verningen, men kanskje farger på vinduskarmer og utspring kan være med krydre denne perlen av en by til å bli enda vakrere, ja, det er mulig, og det er historisk innafor også.