30 års lang solskinnshistorie

Helga Arntzen med Sutukobas venners siste ferdigstilte prosjekt: en barnebok med afrikanske fortellinger som kan leses av barn i Risør så vel som i Sutukoba.

Helga Arntzen med Sutukobas venners siste ferdigstilte prosjekt: en barnebok med afrikanske fortellinger som kan leses av barn i Risør så vel som i Sutukoba. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Helga Arntzen beskriver "Sutukobas venner" som en 30 års lang solskinnshistorie. I anledning jubileet minnes hun hvordan det hele startet.

DEL

For 30 år siden var Helga Arntzen mer eller mindre arbeidsledig, og hadde kun småjobber. En av disse var som kontordame på en yrkesskole.

– Jeg husker da denne skolen fikk sine første tre mørkhudede studenter. Etter en tid ville nemlig politimesteren i byen utvise dem alle tre, på noe jeg mente var helt feil grunnlag, forteller Arntzen.

Hun fikk stoppet utvisningen akkurat i tide, og det viste seg senere at hun hadde rett. De tre studentene var uskyldige.

– Jeg kom i prat med dem og fant ut at de kom fra Gambia. Et land jeg ikke en gang visste hvor var, sier Arntzen.

Etter å ha fått et innblikk i situasjonen i hjemlandet til disse studentene, bestemte Arntzen seg for å sende ned pakker med klær.

– Jeg ble imidlertid usikker på om klærne jeg hadde sent var riktige, så jeg dro til Gambia for å sjekke. Nærmere bestemt landsbyen Sutukoba. Der brukte de klærne som tepper, presenninger og annet, så selv om de ikke var helt riktige, skapte klærne masse “goodwill” fra befolkningen.

Reddet skole

Videre oppdaget hun at skolen i Sutukoba var i fare for å stenges, og erstattes av ren undervisning i Koranen. Dette ble hun veldig opptatt av at ikke måtte hende.

– Jeg vet hvor vanskelig det er å ikke ha utdannelse, og det gir meg energi til å jobbe for at andre skal få det, sier Arntzen.

– Etter lange forhandlinger fikk jeg kontakt med seks elever som alle var handikappede. De fortalte at det også var stort frafall av elever på skolen, siden de måtte høste mat for å overleve. Jeg spurte: hva kan gjøres? Svaret var nye og bedre redskaper.

Tilbake i Risør var det mange som engasjerte seg i denne saken, og til slutt var 12 000 kroner samlet. Dette rakk den gang til 12 maskiner, som ble gitt i gave til Sutukoba. På den måten kom over 1000 barn seg på skolen som ikke lenger var truet med nedleggelse, og “Sutukobas venner” var for alvor i startgropen.

Slutt på feilernæring

– Det neste store behovet for landsbyen var grønnsakshager og brønner. Jeg solgte alt jeg eide og dro ned igjen til Sutukoba hvor innbyggerne mente de visste om et ideelt sted for å borre etter vann. Jeg var også i samtale med eksperter på området som mente noe annet, men jeg valgte å høre på innbygerne i landsbyen, forteller Arntzen.

Dette viste seg å være et klokt valg, siden vann ble funnet så fort at pengene holdt til hele syv brønner. Deretter kom grønnsakshager til 500 kvinner på plass.

– Slik ble det også slutt på feilernæring og barnas oppsvulmede mager forsvant. Dette var det første og kanskje mest vellykkede prosjektet til “Sutukobas venner”.

Slik begynte snøballen å rulle, og fram til i dag er det utført en lang rekke prosjekter. Hovedsatsingen er nå på skole og utdanning, samt et omfattende risprosjekt som Arntzen mener har potensial til å brødfø hele Gambia.

Artikkeltags