I fjor sommer kom unnskyldningen til krigsseilerne. Nå mener Jarle Andhøy at tiden er inne for å gjøre ord til handling.

Mandag denne uken var Andøy i Risør for å vise fram en film som skal sendes både statsministerens kontor, departementene og viktige organisasjoner. Gruppen som fikk se filmen er en liten, men meget viktig, forsamling i denne sammenheng.

– Hensikten med turen til Risør er å vise resultatet av de opptakene vi har gjort med de. Jeg holder på med en dokumentasjon, hvor disse tidsvitnene har fortalt sin unike historie, forteller Andhøy.

En vekker for de uvitende

Resultatet er en ærlig film som viser hvor tøft det var å være krigsseiler.

– Jeg har stor tro på at dette vil være en vekker for de uvitende. Mange unge vet knapt hva en krigsseiler er, så dette setter krigsseilernes historier inn i et moderne format som har et bredt publikum.

Målet er primært at myndighetene vekkes av filmen og at krigsseilerne nå endelig skal få sin heder og annerkjennelse av konge og statsminister.

– Man har dyrket fram mange helter som Max Manus, Gunnar Sønsteby og gutta på skauen. Blant de allierte ble krigsseilerne sett på som den viktigste og største norske innsatsen under andre verdenskrig, så det er på tide at den yrkesgruppen får sin fortjente heltestatus også her hjemme. Min oppfordring til kongen og statsministeren er at samtlige gjenlevende krigsseilere får kongens fortjenestemedalje i gull, og øverste militære utmerkelse for krigsseilas gjennom seks år, sier Andhøy.

Kanskje siste sjanse

Andhøy mener markeringen av invasjonen i Normandie er anledningen som bør benyttes til å følge opp unnskyldningen som, den gang forsvarsminister, Anne-Grete Strøm-Erichsen, ga krigsseilerne under et arrangement i Fredsparken i Risør i fjor.

– Tiden renner ut for krigsseilerne. Av 35 000 norske menn som seilte frivillig for de allierte er det igjen rundt 600 krigsseilere, så vi er på slutten av en generasjon. Norge må hedre dem mens de enda er i live, samtidig som dette også vil favne om dem som har gått bort. Alle årsaker til å gi krigsseilerne - og deres yrkesgruppe ett statusløft av Norges øverste leder ligger det god argumentasjon for i Anne -Grete Strøm-Eriksens tale i fjor.

I talen i Fredsparken 3. august i fjor sa Strøm-Erichsen: «Fortellingen om våre krigsseilere er en rystende beretning. Om et samfunn som ikke var godt nok forberedt på å ta vare på noen av de største krigsheltene. Om avvisning og fornektelse. Dere krigsseilerne kan ikke klandres. Dere antok at samfunnet vil verdsette innsatsen deres. Men dere ble skuffet. Som samfunn skuffet vi dere. I dag ber jeg derfor på vegne av den norske stat om unnskyldning for den behandlingen krigsseilerne ble utsatt for etter krigen.»

Ord som må følges opp

For Jarle Andhøy er dette ord han mener må følges opp med handling.

– Nå har vi fått en ny regjering siden den talen, men jeg vil at statsministeren og kongen gir krigsseilerne den honnør de fortjener, noe jeg har skrevet brev om til statsministerens kontor, kongehuset og Forsvarsdepartementet. Den honnøren må komme med utmerkelser og en offisiell seremoni, slik at også krigsseilerne får honnør for hele innsatsen de faktisk gjennomførte.

Han håper filmen skal være med å bidra til dette, og sier at deltakelse fra tidsvitnene som er intervjuet har vært meget viktig.

– De som er med på filmen er jo representanter for sin gruppe av krigsseilere, og de forteller om krigshverdagen i konvoyseilas, bombardement, torpederinger og invasjon. Historiene er unike og bygger frem en helteside av norsk krigshistorie som bør gjøres stort. Av den grunn har jeg også deres beretninger til bearbeidelse som manus til en film i stort format, sier Andhøy.

Vokste opp med historiene

Man kan lure på hva som har fått 37-åringen fra Larvik til å ta opp kampen for krigsseilerne. Selv mener han oppveksten hadde mye å si.

– Det begynte med at min bestemor, som mistet sin kjæreste i torpedoangrep i Biscaya. Dette fikk jeg høre mye om. Jeg fikk også historier fra Erik Bye, som var av de første til å sette krigsseilernes sak på dagsorden. I tillegg fikk jeg høre historier fra krigsseilere fra sjømannshjemmet i Stavern hvor jeg vokste opp.

Beklagelsen som kom i fjor tok det tre års arbeid å få på plass. Det ble likevel ikke noe punktum for Jarle Andhøy sitt arbeid for krigsseilerne.

– Jeg sidestiller krigsseilerne med våre falne soldater. Nå er det grobunn for det krigsseilerne har ventet på siden de kom hjem etter krigen. Strøm-Erichsen sa at krigsseilerne fortjener en utmerkelse. Det er hevet over enhver tvil at krigsseilerne fortjener utmerkelser større enn hva gode campingturister fra utøyatragedien, og det dagens hjemvendte soldater fra korte utenlandsopphold allerede har motatt av det offisielle Norge. 9 april 1940 flyktet konge og regjering til England. De norske krigsseilerne holdt stand igjennom krigen i 6 år - og ble hyllet som helter av stormaktenes ledere for Norges viktigste krigsinnsats, men kom hjem til stillhet, svik og tyveri av det norske arbeiderparti.

Det er på høy tid for en ny regjering og rydde opp i ett skamfullt kapittel av norsk historie. Beklagelsen i fjor var ett godt og viktig steg på veien som var historisk viktig. Men nå må ord gjøres til handling, avslutter Jarle Andhøy.