Doktor Charlotte fra Gjerstad

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

I går var det en stor dag for Charlotte Sletten Bjorå, oppvokst på Venås og ved Presteveien i Gjerstad. Da forsvarte hun sin doktoravhandling i biologi med fokus på planter hun har forsket på, særlig i Afrika.

DEL

Hun har under feltarbeidet faktisk oppdaget ukjente liljer som har fått sine egne navn. Og Charlotte er etter det vi kjenner til den første jenta i Gjerstad som tar doktorgraden. Da vi snakket med Charlotte på morgenkvisten i går, var hun spent og lettere stresset, som naturlig er før en slik begivenhet. Dessuten er hun høygravid og venter sitt andre barn i slutten av mars. Fra før har familien ei jente på 20 måneder.

250 A4-sider

– Jeg føler meg ikke helt ferdig med alt, men det går nok bra, kunne hun fortelle. Og det er ikke en liten oppgave hun har jobbet med, og avhandlingen hun la frem og forsvarte i går var på hele 250 A4-sider. Det første hun gjorde da hun ankom Tøyen Hovedgård, var å gi en prøveforelesning på 45 minutter. Etter en pause forsvarte hun sin doktoravhandling, og hele disputasen tok mellom to og tre timer. Nå venter det permisjon, og hun ser ikke bort fra at det blir et år i Afrika sammen med resten av familien. Mannen er også utdannet biolog og har dermed mye av de samme interessene som kona.

Risør videregående

- Det var lærer Ingebret Østergren ved Risør videregående skole som gjorde at jeg fikk lyst til å studere biologi. Han var veldig inspirerende og flink til å dra oss med ut i naturen, både nært og fjernt. Alt fra fjære til Jotunheimen, det var veldig morsomt og lærerikt, sier Charlotte, som gikk ut av videregående i 1992. Etter eksamen reiste hun til Sveits, landet hennes mor, Rosmarie Sletten, kommer fra. Så gikk turen til Afrika, et kontinent Charlotte skulle bli godt kjent med etter hvert. Hun begynte på universitetet i Oslo i 1994, og opp gjennom årene har det været en blanding av studier med feltarbeid, familieforøkelse og studier igjen. Spesielt i Afrika, fra Etiopia i nord til Sør-Afrika.

Døde

– En av liljene jeg oppdaget, ga jeg navnet Chlorophytum Clarae (det lille bildet under), etter en fantastisk medhjelper vi hadde og som døde få dager etter vi hadde vært sammen i feltarbeid i Zambia, sier Charlotte, som har operert i områder som har vært lite studert tidligere. Hun har studert herbarier i flere land og dokumentert plantenes vekst og utvikling i veksthusene ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Klima

– De forventede klimaendringene kan føre til store konsekvenser for det biologiske mangfoldet i Afrika. Artene trenger all den variasjon som finnes for å være best mulig rustet til å overleve raske forandringer i omgivelsene. Arbeidet hennes er derfor viktig for å kunne redde det biologiske mangfoldet. I ett av delstudiene viser Chalotte Sletten Bjorå at tørketilpassede savanne-liljer har tilpasset seg et liv i elvebunnen i regnskogen. Dette er et sjeldent og lite kjent fenomen, heter det i en pressemelding fra Universitetet i Oslo.

Artikkeltags