Fikk Fangenes Testamente

Administrerehnde direktør i Aktive Fredsreiser, Helga Arntzen, sammen med prisvinneren Lars Fredrik H. Svendsen.

Administrerehnde direktør i Aktive Fredsreiser, Helga Arntzen, sammen med prisvinneren Lars Fredrik H. Svendsen. Foto:

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

– Kunnskap er et viktig våpen i krigen mot ondskap, sa filosof Lars Fredrik H. Svendsen da han mottok prisen Fangenes Testamente lørdag. Prisen ble delt ut for niende gang, og årets prisvinner ble hedret av en fullsatt sal på Fredshuset.

DEL

Brobygging og filosofisk tenkning omkring ondskap var sentrale temaer under arrangementet. Prisen deles ut av Aktive Fredsreiser i samarbeid med Fredsforskningsinstituttet i Oslo (PRIO). Filosof Henrik Syse var konferansier og fanget publikums oppmerksomhet med sin humor og velformulerte ord gjennom arrangementet.

Historie

Tollef Larsson, som er opphavsmannen til Fangenes Testamente, gikk gjennom prisens historie og statutter. I tillegg la han stor vekt på enkeltmenneskets ansvar og kunnskap. – Vi har lært mye om Auschwitz, men hva kan vi lære av Auschwitz, avsluttet Larsson sin tale. Lagdommer Hanne Sophie Greve la frem tanker om tidsvitnenes testamente til neste generasjon. Tidsvitner er sentrale brobyggere mellom mennesker ved at de tilfører personlige erfaringer mente hun. Det selvopplevde og enkeltmenneskers historie står sentralt i formidling til elever, derfor skal også Fangenes Testamente videreformidles til elever som reiser med Aktive Fredsreiser. Det var en stolt prisvinner Lars Fredrik H. Svendsen som mottok prisen fra Hanne Sophie Greve og Helga Arntzen. Han fikk prisen i hovedsak for boken ”Ondskapens filosofi” som han skrev i 2001. Priskomiteen bak Fangenes Testamente mener at boken representerer et av de viktigste bidragene innen moderne filosofisk tenkning til en bedre forståelse av menneskelig ondskap.

Veldig høyt

– Denne prisen setter jeg veldig høyt, ikke minst når man ser på dem som har mottatt prisen tidligere, sa Svendsen innledningsvis i sin tale. Ondskap er sentralt i boken Ondskapens filosofi, og Svendsen reflekterte i sin tale omkring bruken av dette ordet. – Hvis ordet brukes politisk kan det være svært problematisk, sa Svendsen og viste blant annet til begrepsbruken i USA etter 11. september. Svendsen poengterte at en verden uten ondskap er utopisk, men at man kan lære av de feilene man har gjort. Administrerende direktør i Aktive Fredsreiser Helga Arntzen delte sine visjoner for Aktive Fredsreiser. I fremtiden ønsker Arntzen å opprette et fredssenter der ulike organisasjoner skal ha ansvar for å utforme fredsutstillinger i de ulike rommene på senteret. Denne utstillingen skal også være mulig å se på internett.

Samlingssted

– Vi ønsker også at et slikt senter kan være samlingssted for ungdom gjennom årlige sommerleirer, sa Helga Arntzen som også håper å få busser med tysk og europeisk ungdom til Norge. Aktive Fredsreiser har startet opp et kontor i Berlin som skal arrangere turer for tysk ungdom. Aktive Fredsreisers største utfordring er tolkningen av gratisprinsippet som fører til at det arrangeres flere foreldrestyrte turer i høstferien. Da faller det viktige for- og etterarbeidet i skolen bort. Dette anser Arntzen som svært bekymringsfullt. I det afrikanske landet Gambia har Sutokobas Venner bidratt til bygging av IT-bygg og to høyskoler – Vi mener at utdannelse er den beste utviklingshjelp, sa Arntzen om satsingen på skoler i Gambia. Førsteamanuensis ved Høgskolen i Buskerud, Lars Petter Soltvedt holdt hovedforedraget under prisseremonien. Temaet var ”Fredsskaping i praksis – fra klasserom til virkelighetens verden.” Han viste blant annet bilder fra undervisningsprosjekter i Burundi og Irak. – Det flerkulturelle vil ta vare på seg selv hvis vi også tar vare på hverandre, sa Lars Petter Soltvedt. Han oppfordret til å bygge bruer, ikke murer mellom mennesker.

Kurs

Blant de fremmøtte var også deltakere fra kurset i menneskerettigheter og flerkulturell forståelse som er en del av Aktive Fredsdager. Kursdeltakerne fremførte et tablå som viste noe av det de hadde lært. De avsluttet med å si ordene fred og menneskerettigheter på flere ulike språk for å vise de ulike nasjonalitetene i gruppen. Deltakerne er norsk ungdom og flyktningungdom fra Risør og Gjerstad. Tidsvitnene, de som opplevde krigens grusomheter på kroppen, er sentrale i Aktive Fredsreisers arbeid. Historiene deres vil leve videre, også når flere av tidsvitnene faller fra.

Gode spørsmål

– Det er forbausende hvor stor interessen fra ungdom er når jeg forteller fra krigen. De har også mange gode spørsmål, som fortjener gode svar, sier Tollef Larsson (92) som er initiativtaker til prisen ”Fangenes testamente” som hver juni deles ut i Risør. Selv om Tollef Larsson fortsatt er en sprek og klartenkt mann, er det åpenbart av de som selv har opplevd nazistenes krigsfangenskap etter hvert faller fra. – Våre historier viser at det som hendte bak piggtråden i fangeleirene virkelig var hendt. Jeg er redd for historieforfalskning, og totalitære regimer kan igjen vokse fram i alle deler av verden. Derfor bør tidsvitnenes histories fortsatt formidles, sa Tollef Larsson under Aktive Fredsdager.

Artikkeltags