Holmenprosjektet i fare hvis bopliktkravet opprettholdes

Av
Artikkelen er over 14 år gammel

Eieren av Holm en, selskapet Solsiden 1, vil ha en politisk avklaring om bopliktkravet før det investeres ytterligere ressurser i utviklingen av industriarealet ”midt i byen”.

DEL

Tirsdag kveld var det invitert til møte i kommunehuset der utviklingen av Holmen var temaet. Til stede var politikere fra formannskapet og hovedutvalget for plan, miljø og tekniske tjenester samt kommunalt ansatte og representanter for eierne.

Utfordringer

Selskapet Solsiden 1 eier som kjent Holmen, bortsett fra arealet som er avsatt til fiskerihavn, og i dette selskapet har Sparebanken Sør 49%, mens familien Lindstøl er majoritetsaksjonær.

Teknisk sjef, Sveinung Jørundland, innledet møtet ved å peke på en rekke problemstillinger knyttet til utviklingen av boligprosjektet. Ikke minst den arkitektoniske utfordringen som ligger i det at Holmens geografiske nærhet til Risørs verneverdige trehusbebyggelse. Jørundland fremholdt også infrastrukturen som et forhold planleggerne måtte ta i betraktning samt kravet om parkeringsplasser.

Samme betingelser

–Søkeren har også reist spørsmålet om Holmen kan få samme betingelser som Flisvika, nemlig at bebyggelsen kan bli kombinert bolig/fritidsbolig, eller om den kan unntas fra generell boplikt, sa teknisk sjef. Han tilføyde at det å få aksept for at det ikke skal være krav om boplikt på Holmen er en vanskelig prosess, men at kombinasjonen bolig og fritidsboliger, som i Flisvika, i praksis gir tilnærmet samme resultat.

Eiendomsutvikler

–Det var ingen naturlig oppgave for banken å påta seg å være eiendomsutvikler slik vi har gjort på Holmen. Vi hadde to alternativer. Enten å overta i kraft av å være panthaver eller inngå et konstruktivt samarbeid med eieren, Arne Lindstøl. Vi valgte det siste og ønsker å gjøre noe som vil virke positivt for byen og for banken og for Arne, sa Jan Aannestad fra Sparebanken Sør under møtet i kommunehuset tirsdag kveld.

Hans kollega, banksjefen i Sparebanken Sørs Risøravdeling, Per Arve Øyen, fortsatte resonnementet.

–Vi tror en utvikling på Holmen vil bidras til å styrke utviklingen av sentrum, sa han og fortsatte:

–Utbyggingsselskapet har tenkt – og tenker – ambisiøst om prosjektet, samtidig ønsker vi å være realistiske. Vi har stor respekt for Holmens beliggenhet i forhold til trehusbebyggelsen.

Konkurranse

Per Arve Øyen kunne i den forbindelse at selv om Snøhetta lanserte et forslag i sommer, et forslag han kunne forstå ikke hadde den samlende virkningen man gjerne hadde sett, er det ikke dermed sagt at Snøhetta skal fortsette å dra lasset når det gjelder utviklingen av Holmenprosjektet. En arkitektkonkurranse vil være aktuell.

–I etterpåklokskapens klare lys ser vi at den fotomontasjen avisen brakte i sommer ikke var særlig gunstig, sa Øyen.

Banksjefen understreket imidlertid at ingenting vil bli gjort med Holmenprosjektet før det politisk er tatt noen avgjørelser knyttet til bopliktkravet.

Ser positivt

–Når vi ønsker å bygge ut Holmen er det i hovedsak til boligformål. I Risør utløser det automatisk en diskusjon om boplikt. Det er svært lite realistisk å tenke seg en utbygging på Holmen dersom bopliktkravet opprettholdes. Men vi ser positivt på en reguleringsplan som gir en fleksibel løsning slik det er blitt i Flisvika, sa han og viste til reguleringsplanen for dette området som har åpnet for en kombinasjon av boliger og fritidsboliger.

Nær fremtid

Møtet i kommunehuset ga ikke den avklaringen mange hadde forventet. Flere viktige spørsmål ble ikke besvart. Men samtidig ble det fra eiernes side understreket viktigheten av at de først vil gå i gang med videre planlegging når det foreligger politiske vedtak som gir det nødvendige økonomiske rommet for dette. Med andre ord; politikerne må være villige til å tilby samme betingelser som Flisvika når det gjelder spørsmålet om boplikt.

Det er for øvrig ventet at hovedutvalget vil få denne saken til behandling i nær fremtid.

Utnyttelsesgraden

Flere av politikerne var opptatt av utnyttelsesgraden utbyggerne hadde tenkt seg på Holmen. Kjell Mac Donald spurte blant annet hvor mange leiligheter som var planlagt. Per Arve Øyen hadde imidlertid ingen klare meldinger å gi som svar. Men han kunne fortelle at det var snakk om en utnyttelsesgrad på 1, og at dette kunne gi som resultat et sted mellom 100 og 140 leiligheter, avhengig av størrelsen på leilighetene. Per Arve Øyens ektefelle, Helene Frydenberg, som er leder for hovedutvalget for tekniske tjenester, stilte også spørsmål om utnyttelsesgraden. Hun ønsket svar på hvor høyt denne utnyttelsesgraden kunne presses.

–Må jeg svare, spurte Øyen, –det har vi jo snakket om på kjøkkenet hjemme mange ganger. Det jeg kan si er jeg ikke vet hvor grensen går.

Atkomst og parkering

Randi Gunsteinsen var opptatt av atkomstmulighetene og parkeringsspørsmålet. Men dette vart spørsmål man ikke hadde gått mye inn på, medga Øyen. I mulighetsstudien Snøhetta presenterte i sommer var det tegnet inn noe mer enn en parkeringsplass pr. leilighet delvis under og ved et av byggene. Men atkomstproblematikken hadde man ikke tenkt noe særlig på.

Fiskerihavna

Under møtet understreket teknisk sjef viktigheten av at fiskerihavna og fiskerne får bedret plass. Noe av det som er gjort er å sikre atkomst til moloen på Holmens østside slik at den, når den en gang blir ferdig, kan benyttes som liggeplass for fiskebåter. Dessuten kunne teknisk sjef opplyse at man arbeider med å realisere planer som kan gi bedre havnemuligheter i Hasalen, langs Buvikveien. Men Per Arve Øyen ønsket ikke å si noe om mulighetene for å inngå en avtale om å øke arealet som i dag er avsatt til fiskerihavn.

”Hårete” signalbygg

Ordører Lars Lauvhjell var ikke i tvil om viktigheten av å få til noe som ville vekke oppmerksomhet når man først startet utbyggingen av Holmen. –Vi må tenke litt ”hårete”, sa han og fortsatte: –Du verden så flott det hadde blitt med signalbygg på Holmen som ville vekke nasjonal interesse.

Artikkeltags