Idédugnad rundt Holmenutbyggingen.

Artikkelen er over 11 år gammel

Hotell sto øverst på ønskelista da inviterte politikere torsdag kveld møtte prosjektleder Kjell H. Haugen og arealplanlegger Kristian Hofstad fra Buerprosjekt.

DEL

Hotell sto øverst på ønskelista da inviterte politikere torsdag kveld møtte prosjektleder Kjell H. Haugen og arealplanlegger Kristian Hofstad fra Buerprosjekt. Mye taler også for at hotell er noe Holmen kan bli utstyrt med. Men som prosjektlederen pekte på; det er vanskelig å finne personer som ønsker å drive et hotell.

Startskuddet

Med "Holmenmøtet" er startskuddet gått, men det er et langt lerret som skal blekes før politikerne kan realitetsbehandle forslagene om hvordan Holmen skal se ut. Møtet i kommunehuset torsdag kveld var derfor bare en idédugnad der ulike forslag ble lansert.

Parkering under bakken

Det som kan nevnes er at utbyggerne har foretatt geotekniske undersøkelser. Disse viser at det er mulig å opparbeide parkeringsarealer under dagens nivå på Holmen. Parkeringstemaet kom opp i forbindelse med atkomsproblematikken. Det er nemlig imngen tvil om at Holmen, som kanskje er en av Sørlandets fineste tomtearealer, også har en Akilleshæl. Den kalles atkomst og parkering. Flere av politikerne tok derfor til orde for at reguleringsplanen som omfatter det 15 dekar store Holmenarealet, også bør utvides til å inkludere Hasalenområdet. Samtidig er det klart at utbyggerne har flertallskoalisjonen bak seg både i forhold til det å åpne for ferieleiligheter og helårsboliger på Holmen, samt at arealet kan økes gjennom utfylling i sjøen både på sydlige og østre siden.

Åpenhet

Ordfører Knut Henning Thygesen innledet møtet med å peke på viktigheten av åpenhet i prosjektutviklingen og at man med åpenhet som rettesnor ville kunne komme til å skape en forbilledlig prosess. Thygesen mente også Holmen bør kunne utvikles til å styrke lokalsamfunnet både kulturelt, økonomisk, sosialt og arkitektonisk.

- Det vil sikkert være motsetningsforhold undeveis, men jeg tror vi ønsker å finne sammenfallende svar. I den forbindelse medner jeg begrepet "ny bydel" er en god formulering, sa han.

Jørundland kunne opplyse at de fylkeskommunale fagmyndighetene allerede har vært inne i bildet og hatt møter med utbyggerne. Plansjefen trakk også frem et særdeles sentralt spørsmål. nemlig hvordan Holmen skal komme til å se ut.

- Holmen er en del av byens landskapsrom. Skal utviklingen baseres på trehusbyens premisser eller på egen lokalitet, lød spørsmålet hans. Men han pekte også nødvendigheten av å se utbyggingen i et boligperspektiv slik at man kan få en levende bydel på helårsbasis.

Tilfreds

Arne Lindstøl, som eier 60% av eiendomsselskapet Solsiden 1, som igjen eier Holmen, kunne opplyse at han er svært tilfreds med at det er BackeGruppen det er tegnet avtale med.

– Det kommer sevfølgelig til å bli noen ryggtak underveis i prosessen. Men det hører med, la han til.

Kjell H. Haugen er prosjektleder for Holmenutbyggingen. Han understreket at Buer Prosjekt er klar over hvilket søkelys som vil bli rettet mot utbuyggingen. Både nasjonalt og skandinavisk, kanskje også med enda større interesse enn det. - Vi er opptatt av å få til noe på Holmen som for ettertiden vil kunne bli referert til som et meget vellykket prosjekt, sa han.

Treuttrykk

Haugen sa også at man har merket seg Risørs profilering av trehusbyen. - Det har vi respekt for. Vi har derfor snakket om at Holmen må kunne inneholde et treuttrykk, men ikke nødvendigvis en kopi av det gamle, sa han. Prosjektlederen trakk også frem viktigheten av å gjøre de rette valgene i forhold til hva byen trenger og hva Holmen kan bidra med i den forbindelse. Videre pekte han på at man nå befinner seg i en hyggelig fase i prosessen, men at som utbyggere måtte de forholde seg til satsingen på Holmen i et forretningsmessig perspektiv.

– Det må være mulig å kunne gjennomføre utbyggingen med det innholdet og de volumene som er nødvendig, sa han. Haugen understreket også at Bauer Prosjekt er interessert i å gjennomføre en komplett utbygging på Holmen på en rask og kontrollerbar måte. Samtidig pekte han på at markedet viser at Risørs behov for helårsboliger er relativt lite.

Rikmannsghetto

Arbeiderpartiets Stein Gjulem fryktet at Holmen lett kunne bli en "rikmannsghetto for oslofolk", og at det derfor måttte satses på helårsboliger. Høyres Karl Wilhelm Nilsen lanserte en rekke særdeles spenstige forslag. Blant annet så han for seg Holmen i et historisk perspektiv og at det gamle batteriet, som vi har et minne om i byvåpenet, bør bygges opp igjen. Det kunne gjerne skje på en grunne syd for Holmen dersom Holmenarealet ble utvidet i den retningen.

– Holmen kan bli et sted folk vil komme fra Roma for å se, sa en opprømt Karl Wilhelm Nilsen

Som i Flisvika

I forhold til spørsmålet helårsboliger - fritidsboliger, kunne Venstres Jan E. Henriksen opplyse utbyggerselskapet at flertallskonstellasjonen var for at Holmen skulle få samme betingelser som Flisvika.

Knut Henning Thygesen hevdet kreativitet var nødvendig i Holmensatsingen og at dersom man lykkes med dette, ville økonomien knyttet til en slik utbygging ikke innebære problemer.

Han trakk også frem nødvendigheten av å få til en utbyggingsavtale som sier noe om hvilke forpliktelser både kommune og utbygger påtar seg.

Universell utforming

Fremskrittspartiets Dag Eikeland var også opptatt av at Holmenarealet bør blir større gjennom utfylling. Det ville også gi bedre båtplassmuligheter. Dag Eikeland la til at det er politisk enighet om å satse på fiskerihavna og at den derfor burde få mulighet til utvidelse. Når det gjelder hotellsatsingen, ønsket Eikeland at et hotell måtte innebære et arkitektonisk kreativt konsept.

Fremskritttspartirepresentanten la til at han tok det for gitt at utbygger var klar over viktigheten av universell utforming av området.

Siktlinjer

Dag Thorvaldsen fra Rødt ønsket å få Haugen mer på banen i forhold til hvilke forutsetninger utbyggerselskapet har lagt til grunn for å investere i Risør.

– Jeg nekter å tro at dere ikke har vurdert lønnsomheten når dere har valgt å satse på prosjektet, sa han.

Harald Rø fra Kristelig Folkeparti var den av politikerne som ga uttrykk for noen av premissene som burde legges til grunn i fiorbindelse med en utbygging. -Siktlinjer er et viktig estetisk element, fremholdt Harald Rø.

Omdømme

Avslutningsvis ga prosjektlederen Kjell H. Haugen uttrykk for at han var opptatt av hvordan Holmen vil bli opplevd som en helhet der alle visuelle elementer bidrar til å skape en opplevelse. Han var også tydelig på at møtet ikke har gitt utbyggerne klare signaler om hva politikerne ønsker når Holmenutbyggingen nå går inn i startfasen.

Kort vei ut

Samtidig sa han at tidsforbruket representerer en kraftig utfordring. Kort vei ut - Tiden er viktig for oss. Vi har kjøpt oss inn i selskapet. Veien dit var kort. Veien ut kan også bli kort, sa han og tilføyde: BackeGruppen har tre siktemål med sin satsing. Nemlig økonomi, kompetanseoppbygging og omdømme.

Artikkeltags