Ønsker primært å frita Holmen fra boplikt-kravet

Av
Artikkelen er over 14 år gammel

En arbeidsgruppe, som planlegger utviklingen av det meste av arealet på Holmen, ber nå kommunen om en tilbakemelding på at eiendommen kan utvikles til beboelse. Og da helst boliger uten boplikt. I følge arbeidsgruppa kan man også tenke seg lettere næringsvirksomhet. Det være seg innenfor helse og velværesegmentet eller virksomheter som er kunst og designbaserte.

DEL

En arbeidsgruppe er nå i gang med arbeidet som tar sikte på å finne frem til hva som skal bli Holmens fremtid. Gruppa har knyttet til seg atskillig kompetanse gjennom arkitektfirmaet Snøhetta. Det opplyses også at en ønsker å knytte til seg ”motekspertise” for å kvalitetssikre utviklingsprosessen. I denne arbeidsgruppa deltar også eierne av arealet, Arne Lindstøl, som eier 51% gjennom selskapet Solsiden 1 og Sparebanken Sør som eier 49% i selskapet.

Bedre enn arbeidsplass

I brevet til kommunen hevder det blant annet at en god utnyttelse av eiendommen til boliger er det som vil gi størst positiv effekt for Risør totalt sett. Dette blant annet fordi det vil stimulere handels og servicenæringen i sentrum. Det pekes også på at folk flest har et sterkere ønske om en godt beliggende bolig enn en godt beliggende arbeidsplass. Et godt tilbud av attraktive boliger, mener arbeidsgruppen, vil antakelig også være viktig i kommunens næringspolitikk.

Boplikt-unntak

En hake ved dette resonnementet er imildertid at det arbeidsgruppa ser for seg ikke er boliger benyttet til tradisjonell beboelse. Snarere ønsker den lemping på kravet om helårsbeboelse på Holmen. Dette kan, mener man, gjøres på to måter. Enten ved å akseptere en fleksibel regulering lik den kommunen har gitt grønt lys for i Flisvika eller ved et formelt unntak fra boplikten.

Bakgrunnen for et ønske om dette er kostnadene. Det hevdes nemlig at Holmens beliggenhet gjør at man må ha store miljøestetiske ambisjoner da byen er eksponert både fra land og sjøsiden.

Vil fordyre

–Da Holmen fremstår som byens ”fortann”, føler vi et meget stort ansvar for å utvikle området til noe som ”kler” den vakre byen innenfor og som også er tiltalende fra sjøsiden, skriver arbeidsgruppa i sin henvendelse til kommunen. Men gode miljøestetiske løsninger vil sannsynligvis fordyre prosjektet og for å oppnå priser som forsvarer utbygging innenfor slike rammer ønsker altså eierne muligheter for fritak av boplikten.

Lege og kunst

Om det i all hovedsak er boliger som ønskes på Holmen, heter det samtidig at man også er interessert i å legge forholdene til rette for lettere næringsvirksomhet. Med dette menes virksomheter som lege, fysioterapi, treningssenter. I tillegg heter det at kunst og designbaserte virksomheter vil kunne innpasses i arealer som er mindre egnet for boliger. Slik virksomhet mener medlemmene i arbeidsgruppen vil være som krydder i prosjektet og bidra til å realisere en visjon om en ny inkluderende bydel samtidig som den vil understøtte Risørs merkevarebygging som kunst og kulturby.

Brygger

Når det gjelder spørsmålet om parkering, heter det i brevet til kommunen at dette løses gjennom ett eller flere lukkede anlegg på Holmen i tillegg til noe utenomhusparkering. Dessuten trengs båtplasser. Og da minimum en båtplass til hver leilighet. For å løse dette behovet må det bygges brygger rundt store deler av Holmen.

For øvrig beskrives presentasjonen som ble gitt under folkemøtet på Holmen i slutten av juni, der arkitektfirmaet Snøhetta deltok, som en ”mulighetsstudie”. Det var primært ment å være sonderinger vedrørende et fremtidig Holmen.

Rammer

Bakgrunnen for at man nå tar kontakt med kommunen for å få en avklaring på bopliktspørsmålet er at arkitekter som skal komme med konkrete utbyggingsforslag må ha en viss klarhet fra oppdragsgiver om kvalitativt innhold. Dette fordi dette innholdet vil prege utformingen av arkitekturen i området. Videre heter det at de økonomiske midler som er til disposisjon for utredning tilsier at det må settes noen rammer for det videre arbeidet.

Etter det AAB erfarer vil saken bli presentert for politikerne før årsskiftet. Men det vil skje etter at man har tatt stilling til spørsmålet om å bevare sjøvendte arealer til næringsformål.

Artikkeltags