På fredsreise for 46. gang

Av
Artikkelen er over 9 år gammel
DEL

– Den største personlige utfordringen blir vel å holde meg i skinnet og ikke bli reiseleder. For etter førtifem tidligere turer i den rollen, blir dette min første tur bare som kontaktlærer, smiler en reiseklar Bjørn Egil Olsen ved Risør ungdomsskole, når vi møter han dagen før avreise.

Onsdag morgen dro to fullpakkede busser fra Aktive Fredsreiser på tematur til Polen, Tsjekkia og Tyskland. Alle 10. klassene ved ungdomsskolen – i alt 84 elever – sammen med 4 lærere, 2 assistenter og 34 foresatte, var godt forberedt så vel praktisk som mentalt. Torsdag kveld ankommer de Krakow i Polen. Fredag er det omvisning i Auschwitz og Birkenau. Videre går turen mot Praha og Berlin. Deretter blir det besøk i konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Torsdag neste uke avsluttes turen med ferje fra Hirtshals til Kristiansand og så tilbake til Risør.
– Vi tror et slikt opplegg har god effekt, blant annet i forhold til nynazistiske strømninger. Ja, vi ikke bare tror. Vi mener å vite. Undersøkelser viser nemlig at en slik tematur virker holdningsmessig svært positivt. Hovedfokus for turen er å møte noe av krigshistorien, med rasisme og med grusomheter fra dødsleirene under 2. verdenskrig. Elevene har jobbet med temaet i hele høst. Ja, faktisk mer og mindre siden de begynte på ungdomsskolen i 8. klasse. Ikke minst med praktisk arbeid for å samle inn penger til en felles reisekasse, forteller Olsen.

Opplegget har også et viktig sosialt og hyggelig aspekt.
– Elevene gleder seg veldig til turen, og vi skal ha det moro. Det er alles ansvar at alle får det hyggelig. Regler må aksepteres. Egosentrisme må legges til side. Her handler det om fellesskap, solidaritet og respekt. Når elevene er tilbake på skolen, fortsetter de arbeidet med prosjektoppgaven om tematuren.
– Erfaringsmessig går elevene inn i denne oppgaven med stor iver. På kort sikt, fordi prosjektet er aktuelt til muntlig eksamen, både i samfunnsfag, norsk og religion. På lang sikt, fordi prosjektoppgaven vil kunne være et hyggelig minne for resten av livet. – Og for din egen del, regner du med nye turer og kanskje ”50-gangsjubileum” om ikke så lenge?
– Det tviler jeg på. Det er større sannsynlighet for at dette blir min siste tur. I hvert fall hvis vi ikke får større forståelse for viktigheten av disse turene. For at et slikt omfattende opplegg skal gjennomføres på beste måte, trenger lærerne mer tid og ressurser til det pedagogiske arbeidet, så vel i forkant som i etterkant, avslutter kontaktlærer Olsen.

Artikkeltags