Sagaoversetteren

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Han har satt seg et mål: han skal oversette det som betegnes som middelalderens kiosklitteratur.

DEL

Kjell Tore Nilssen synes det er merkelig at ikke de såkalte Fornaldersagaene har blitt oversatt til norsk før, og har derfor tatt saken i egne hender.

– Om ingen andre vil gjøre dette, kommer jeg til å oversette til jeg går i kista, sier han.

Kjell Tore er lektor ved Risør Videregående, og da han tok sin hovedfagsoppgave i religionshistorie i perioden 1989-1992 , kom han over en type islandsk middelalderlitteratur som av forskere kalles "Fornaldarsögur Nor?urlanda".

Drager og trollkjerringer

– Dette er middelalderens kiosklitteratur, altså den tids underholdningslitteratur. Her skrives det om drager, trollkjerringer, og mange andre eventyrfigurer. Og det er nok noe av årsaken til at disse ikke har blitt oversatt før. Kongesagaene og ættesagaene har blitt oversatt fordi man ser på disse som historisk sanne. Men det mener jeg er tull. Alle sagaene er litteratur, og det er merkelig at ikke Norge har fått gjort dette tidligere. Her er det voldsomt mye stoff for forskere, som kan si mye om blant annet litteratur-, mentalitets-, kultur-, og religionshistorie, forteller den mildt sagt engasjerte lektoren.

– Veldig engasjert

Sagaene antas å være skrevet ned, hovedsakelig, mellom år 1250 og 1350, og historiene foregår mye i Norge, Sverige og Danmark, fra perioden før Island ble oppdaget. Sagaene har ikke blitt oversatt til noe skandinavisk språk, før Kjell Tore satte i gang. Og han kommer nok ikke til å gi seg med det første heller.

– Jeg er veldig engasjert i dette, og har prøvd å få med meg mange folk til å hjelpe meg. De fleste vakler bare vekk med angstfulle blikk når de ser meg nå. Men jeg har fått med meg Árni Ólafsson, som hjelper meg. Tekstene er samlet på fornislandsk (gammelislandsk, red.anm.), som er veldig likt gammelnorsk. Når jeg har oversatt en saga, så mailer jeg det over til ham så vi kan diskutere oversettelsene. Vi oversetter til moderne norsk, men prøver samtidig å beholde språkoppbygging og setningsstrukturer så godt som mulig, forteller Kjell Tore.

Gjør det gratis

Etter at Kjell Tore og Árni har oversatt og kvalitetssikret en saga, så blir dette publisert på internett.

– Det publiseres på heimskringla.no. Jeg har også vært i kontakt med flere forlag, som kanskje vil være interessert i å få publisert det i bokform. Jeg er ikke så interessert i pengeinntektene her, men jeg vil gjerne at dette skal spres slik at det kan brukes til både forskning og til vanlig lesning. Det vi har gjort til nå har vi gjort gratis, og om ingen andre vil komme på banen å gjøre jobben, så holder jeg på til jeg går i kista, forteller han.

Det strides litt om hvor mange sagaer som går under betegnelsen ”Fornaldersagaer”, men utgangspunktet Kjell Tore har, er 36 sagaer.

– Noen av dem er lange og noen er korte. Men det er snakk om flere år før dette er helt ferdig. Når jeg jobber på skolen til vanlig det kan ta flere måneder å oversette en. Jeg må jo ha litt tid til å synge shanty-sanger også, sier Nilssen.

Artikkeltags