Sissel Kyrkjebø betatt av Risør

Av
Artikkelen er over 17 år gammel

Hun har vært nasjonalromantisk seterjente, Maria von Trapp i Sound of Music, i duett med Placido Domingo, sølvkledd dronning i rappelåten ”Prince Igor” og bakgrunnsstemme på soundtracket til Titanic. Nå er hun bare Sissel – med to barn, ny cd og røde solbriller - tilbake på scenen for første gang på syv år. På en trebåt i Risør.

DEL
Sissel tripper ut på trammen til sommerhuset på Krana i dongeri, hvit blondebluse og røde solbriller. Den lange vestlandsmanken er for lengst klippet og rufset til et mer internasjonalt image. Hun hilser med et strålende smil, setter seg ned i en solstol og tar en slurk av farrisglasset med en dråpe sitron. Hun forteller at hun kom til byen natten før, og at hun hittil bare har møtt ”Leif og Olsen”.

– Er det greit at jeg tar på meg disse? Det er så sterkt lys, kvitrer hun høflig mens hun gjemmer øynene bak to røde firkanter og fremdeles myser mot sola.

Kav dansk

Sissel har vært i Risør en gang tidligere, da hun var omtrent femten. Da var hun gjestesanger for et lite band fra Bergen og bodde på folkehøyskolen på Risøya. Det eneste hun husker er at alt var hvitt og at ”det var fint vær, selvfølgelig”.

– Jeg kommer jo fra en by med små hvite trehus selv. Men alt er så stilrent her. Jeg er helt imponert. Selv Rimi eller Rema eller hva det heter, har ikke vanlige oransje skilter. Det er jo en befrielse, smiler Sissel.

Jeg funderer litt på om bergensk virkelig er så likt dansk, men kommer til at Eddie Skoller må ha kapret både vestlandsjenta og tonefallet.

– Jeg synes du har litt dansk aksent, jeg?

– Jamen, det har jeg helt sikkert. Jeg kom jo rett fra Danmark i går. Det skulle vel godt gjøres om jeg snakket kav norsk. Jeg har jo bodd der i snart tolv år, ler Sissel.

Hjertet har ingen rynker

Apropos Eddie. Hvor har hun gjort av ham?
– Jamen, han er hjemme i Danmark og er barnevakt, smiler Sissel, som om det var helt innlysende.

– Er han ofte det?

– Ja, det er han som er mest hjemmebasert, så det fungerer fint. Det er ikke så dumt at faren får et tett forhold til barna. Ellers blir de gjerne automatisk mest knyttet til moren, sier hun.

– Hvor mange år er det egentlig mellom dere?

– Femogtyve, smiler Sissel (32), uten å rikke på et øyelokk.

Jeg tar mot til meg. Et lite hint av tabloidjournalistikk kan vel ikke skade.

– Hvordan er det å være gift med en som er så mye eldre?

– Vi har jo vært kjærester en stund, så det ser ut til å gå fint, smiler Sissel. Det glimter til bak de røde brillene.

– Det er ikke alderen det kommer an på. Det finnes et indiansk ordspråk som sier at ”hjertet har ingen rynker”. Det tror jeg på. Men så har jo ikke Eddie så mange rynker heller da, sier hun og lar operalatteren runge utover vannflaten.

Perfekt setting

Det tok tid for Sissel å venne seg til å bo i flatlandet i sør, med utsikt i alle retninger og potet i halsen.

– Innbarket bergenser som jeg er, er jeg vant til å ha fjell, fjorder og flotte vidder rundt meg - til å klatre opp på en topp og skue utover et vakkert landskap hver søndag. Det er først når du ikke har det at det går opp for deg hvilken betydning omgivelsene har, sier hun og ser utover Kranfjorden. – Så for meg å se disse knausene er ganske deilig, sier hun.

Etter at Sissel og det håndplukkede bandet har fylt midnatten på trebåtfestivalen med desibel og fyrverkeriet har spyttet sine siste gnister, reiser gruppen videre til Trondheim og Göteborg.

– Hvorfor valgte du å starte turnéen akkurat i Risør?

– Jeg hadde hørt om trebåtfestivalen og visste at det var tradisjon for å holde konserter her. Det er jo et fantastisk hyggelig sted. Settingen er perfekt. Folk er glade, og det er sommer og sol. Så jeg tenkte hvorfor ikke? sier Sissel.

Bare ooing og aaing

Konserten fredag vil romme litt av alt: både gamle slåtter, klassiske perler og låter fra den nyeste cd-en ”All good things”. Kanskje til og med litt fra Warren Gs rappelåt, Prince Igor. Men Titanic får vi ikke høre noe fra.

– Nei, det er jo bare ooing og aaing, ler Sissel.
Hun forteller at det var en kjempeopplevelse å få være med på en Hollywood-produksjon.

– Det gikk rykter i Los Angeles om at den kom til å bli en flopp, sier hun.

Men Sissel sang fra innerst i sjelen og ble så grepet av Roses romantiske øyeblikk at hun, som de fleste andre, måtte se filmen to ganger. Men ikke på premieren. Den syntes hun ble for ”hypet opp”.

– Jeg så den stille og rolig på kino en formiddag, sammen med en tenåringsgjeng. Og hver gang han derre, hva er det han heter for noe: Leo! Hver gang han kom, så var det sukk¿ og hikst¿ og haha, det var så morsomt, sier Sissel og demonstrerer.

Flyvende farmor

Hennes eget idol da hun var liten var Barbra Streisand.
– Hun var jo helt fantastisk. Hun kunne det hele. Synge og spille skuespill, sier Sissel med røde stjerner i blikket.

– Kunne du tenke deg å prøve deg som skuespiller selv?

– Nei, jeg tror ikke helt det er min greie. Jeg var med i en dansk familiefilm en gang. Da var jeg syngende skogshuggerkone, og jeg var bare med så lenge sangen varte. I tre minutter og ti sekunder. Haha. Det er nok sanger jeg er.

– Hvilken film var det?

– ”Flyvende farmor”.
– Flyvende farmor? Betyr det noe annet på dansk enn på norsk?
– Nei, det gjør faktisk ikke det, ler hun.

Ikke verdensberømt?

Jeg må altså legge minst en rolle til listen: Dansk skogshuggerkone. Og jeg må bare spørre:
– Hvordan føles det å være verdensberømt?

– Jamen, jeg er jo ikke det, sier Sissel, som har vært på fornavn med hele Norge siden hun var seksten.

– Jeg er jo ikke verdensberømt. Og jeg tenker ikke så ufattelig mye på det. Min hverdag er for travel til det. Det er fordelen med å ha to små barn, smiler hun og letter på brillene idet en fra manager-temaet gløtter på døra:

– Hei hei!
– Hei Karlsen!

– Tiden flyr, sier Karlsen og sikter til at de snart skal spise middag på Stangholmen.

Livet er kort

Jeg rekker et siste spørsmål:
– Hva er det beste du vet?

– Jamen, det beste jeg vet, det er to ting: Å synge og å være sammen med familien, svarer hun uten å nøle.

– Så da må du være ganske lykkelig?

– Ja, det er jeg. Livet er for kort til å gå rundt og gjøre ting man egentlig ikke har lyst til.


Artikkeltags