Skoleelever forsker på hummerbestanden

Elevene var ute i hummerreservatet utenfor Risør og undersøkte levevilkårene til hummeren. Fra venstre: Maren Løvdal Houck, Benjamin Johansen, Jens Fredrik L?Orange, Vowel Saw og Lene Louvise Nilsen.

Elevene var ute i hummerreservatet utenfor Risør og undersøkte levevilkårene til hummeren. Fra venstre: Maren Løvdal Houck, Benjamin Johansen, Jens Fredrik L?Orange, Vowel Saw og Lene Louvise Nilsen.

Av

I flere måneder har femteklassingene ved Risør barneskole forsket på hummerbestanden i Norge. Fredag forrige uke la de frem forskningsresultatene sine for både ordføreren og en representant fra Forskningsrådet.

DEL

TILBUD: 5 uker for KUN 5 kr!

— Vi er blitt veldig glade i hummeren og nå vil vi hjelpe den slik at den ikke blir utryddet, sier femteklassingen Jens Fredrik L’Orange til Aust Agder Blad.

De siste månedene har L’Orange og klassekameratene hans forsket på hummerbestanden både innendørs og utendørs. I første delen av prosjektet fikk de forsøksfiske i hummerreservatet utenfor Risør , og i den andre delen lagde de spørsmål og problemstillinger som de siden svarte på.

Lagde spørreundersøkelse

En av gruppene laget en spørreundersøkelse for å kartlegge risørfolks holdninger til hummerfisket.

— Gruppen min lurte på hvorfor ikke alle følger reglene for hummerfiske. Derfor lagde vi en spørreundersøkelse, forteller Simon Lyngaas.

Gruppen til Simon fant ut at seks av ti personer i Risør ikke visste at det var ulovlig å fange hummer med rogn. Videre visste ingen av de spurte i hvilken periode hummerfiske er ulovlig, og bare tre av ti visste at hummeren må være over tjuefem centimeter for å kunne fanges.

— Folk må forstå at hummeren er utrydningstruet, sier Lyngaas alvorlig.

Han mener at resultatene fra spørreundersøkelsen må tas alvorlig, selv om den bare et utført på ti personer.

Hummer i klasserommet

Tore Barstad fra Risør Akvarium bidro også med sitt. Da en av gruppene ville observere hva slags mat hummeren er mest glad i, lånte han ut både hummer, akvarium og gode råd til elevene. På denne måten kunne de små forskerne observere hummeren i klasserommet til enhver tid. På spørsmål fra journalisten om hummeren kan ha tatt skade av dette, humrer han høyt.

— Jeg tror ikke hummeren reflekterer så veldig mye over hvor han befinner seg i verden, sier Barstad og forteller at denne hummeren har vokst opp hos Risør Akvarium. Barstad er bombesikker på at elevene lærte mye og at opplegger er med på å styrke deres respekt for naturen.

— Jeg tror dette gjør dem i bedre stand til å legge til rette for en bærekraftig kystkultur i fremtiden, sier han.

Den naturlige skolesekken

Hjernen bak hummerprosjektet er lærer Sølvi Byberg ved Risør barneskole. Hun på kom ideen en dag hun satt og lagde et undervisningsopplegg til Den naturlige skolesekken, et skoleprosjekt som tar sikte på å øke elevenes bevissthet om utviklingen av et bærekraftig miljø.

—Hummeren er et sårbart vesen som befinner seg rett utenfor stuedøren vår. Mange overfisker på hummeren og jeg tenkte at dette måtte være en perfekt problemstilling for barna å ta ta fatt på, sier Byberg.

Hun og eleven har samarbeidet med tett med Risør Akvarium. Skal vi tro Byberg, har det vært en stor suksess.

— Akvariet har vært så glade for at de kunne hjelpe oss med å lage et spennende undervisningsopplegg, sier Byberg og sier at hun gleder seg til et vidre samarbeid med dem i årene som kommer.

Fulgte nysgjerrigpermetoden

Elevene ved Risør barneskole fulgte den såkalte «nysgjerrigpermetoden». Denne metoden går ut på at man først stiller et spørsmål om noe man lurer på i verden, deretter forsøker man å gi mange ulike svar på spørsmålet sitt. Til slutt går man ut i verden og prøver å finne ut hvilket svar som er det riktige.

— På denne måten forsøker vi å lære elevene den hypotetisk-deduktive metode, sier Byberg.

Hun forteller at elevene lurte på hvorfor hummerbestanden er truet. De gjettet at en av årsakene til dette var at folk tenkte at «det er ikke så farlig om jeg bare tar en».

— Resultatene fra spørreundersøkelsen deres viste at de hadde rett, sier Byberg og forteller at åtte av ti medga at de hadde tenkt denne tanken.

Selv om spørreundersøkelsen ble gjort på bare ti mennesker, mener hun dette har vært en ypperlig anledning for elevene å lære seg denne suksessfulle naturvitenskapelige metoden.

Årets nysgjerrigper

Neste år vurderer Byberg å melde elevene på konkurransen «Årets nysgjerrigper». For hvis man sender inn forskningsprosjektet sitt før første mai, har man mulighet til å vinne en pengepremie, samt ære og heder.

— Kjell Naas fra Forskningsrådet, som kom og så på presentasjonene forrige uke, syntes prosjektene våre var kjempe bra og lurte litt på hvorfor vi ikke hadde sendt inn bidragene, sier Byberg og smiler.

I år var det det første og andre klassingene fra Tokke skole i Telemark som gikk av med seieren. De hadde forsket på hårsårhet. Men konkurransen har gått av stabelen hvert år siden 2006, så neste gang kan det kanskje bli risørbarna sin tur til å vinne den gjeve konkurransen.

Artikkeltags