– Vi vil ikke verne byen i hjel

Artikkelen er over 13 år gammel

– Vi vil ikke verne byen i hjel. Dette sier leder i Verneforeningen, Jan Høglund. Han føler at mange av ”kremmerne” i byen, mener at Verneforeningen vil at sentrum skal være et museum.

DEL

– Risør sentrum mågjerne oppfattes som et museum, men det skal i så fall være et levende museum. Det kan ikke minst handelsstanden medvirke til, sier han.

Jan Høglund var med fra starten da verneforeningen ble født på slutten av 70-tallet. Etter den tid har det gjennom en langvarig prosess, og i samarbeid med sentrale myndigheter blitt utarbeidet en verneplan. Planen legger sterke føringer for hvordan vernet skal forvaltes i praksis.

Vakthund

– Den daglige håndteringen av byggesaker som berøres av bestemmelsene, forvaltes av teknisk etat, og etter vår mening gjør Arild Mathiesen og hans medarbeidere en god og engasjert jobb, selv om det av og til kan glippe. Også kulturvernavdelingen i fylkeskommunen er viktige medspillere, da vi benytter oss av deres fagkunnskap når vi er usikre i enkeltsaker. En av våre viktigste oppgaver er å være en vaktbikkje, slik at planens bestemmelser følges, sier Høglund.

– Risør er et smykke

– At vi vil verne byen i hjel, blir å snu saken litt på hodet. Vi vil selvfølgelig at det skal være utvikling i byen, men vi mener næringsdrivende da må tilpasse sine virksomheter til det rammeverket som verneplanen anviser. Da sentrumsgården ble oppført i glass og betong for en del år tilbake, reagerte mange av Risørs innbyggere på det. Det er slike ting vi passer på, slik at det ikke skal skje igjen. Vi vil at kulturarven i Risør sentrum skal taes vare på til fordel for fremtidige generasjoner. Risør er et smykke, og smykker skal behandles med stor varsomhet, sier den engasjerte vernelederen.

Risørs historiske sentrum

Høglund ser en positiv utvikling for vernet her i byen, og sammenligner det med gamle de historiske byer nedover på kontinentet.

– I disse byeneskjønte man tidlig betydningen av å ta vare på sin kulturarv. Når handelsnæringen, som ønsket seg mer albuerom, ikke kunne tilpasse seg eksisterende verneverdig bebyggelse, ble de henvist til nye næringsområder utenfor det historiske sentrum. Den samme utviklingen har vi i det siste sett nødvendigheten av her i byen, med tanke på satsingen på Frydendal og Østebøsletta, sier han.

For øyeblikket er Verneforeningen engasjert i de større byggeprosjektene i Risør, så som Flisvika, Buvika og Holmen. Foreningen vil følge nøye med på utviklingen her, selv om disse prosjektene ikke er innenfor vernesonen.

– Folks inntrykk av Risør som trehusbyen ved havet, kan fort endres om man ikke går varsomt frem. Disse prosjektene vil i aller høyeste grad påvirke det historiske sentrum. I tillegg vil trafikk og parkeringssituasjonen bli dramatisk forandret i sommersesongen, og det vil påvirke trivselen for Risørs innbyggere, mener Høglund.

Tradisjonelle elementer i moderne bygg

– Vi mener at på byggeprosjekter som for eksempel det i Flisvika tåler en moderne arkitektur, og det behøver ikke være kopier av gamle sørlandshus. Men det er i så fall viktig å bygge inn elementer fra det som er karakteristisk for resten av byen, som for eksempel skrå tak i forskjellige vinkler, og ikke minst fasader og vinduer i trevirke. Bygninger i glass, aluminium og betong bryter med byggekulturen vår og vil skille seg kraftig ut i forhold til resten av sentrumsbebyggelsen, sier han og trekker den nyutdannede arkitekten Silje Mourier Haugen frem som et godt eksempel.

– Til diplomoppgaven sin tegnet Silje et tenkt kulturhus i Flisvika. Dette kommer som hun selv sa, ikke til å bli realisert, men tanken hennes er bra. Hun trekker på en kreativ måte tradisjonelle Risørelementer inn i forslaget. Så samtidig som det er et moderne bygg, har hun fått inn skråtak og trefasader i forslaget.

Forstår reaksjoner

– Men er dere ikke litt i overkant nøye?

– Vi skal være nøye med verningen. Men i den mye omtalte saken om døren som måtte slå innover, kan vi godt forstå at mange reagerer. Samtidig viser den samme saken hvor streng verneplanen er. Og det er den forvalterne forholder seg til, sier han.

Artikkeltags