300 år med industrihistorie

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Egelands Verk som firmanavn har sin historie tilbake til begynnelsen av 1700 tallet.

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

A/S Egelands Verk

Fra jernverk til kraftverk

1706 - 2006

Malmåren som strekker seg som en halvmåne fra Arendal og inn i Syd- Sverige ga et funnsted ved Svart i Gjerstad kommune. At det også var et nærliggende vann med vannfall som en kunne tilegne seg rettighetene til gjorde at forholdene lå til rette for å anlegge et jernverk. Dette ble liggende på Egelands Verket, rett inntil Gjerstadelven som danner hovedvassdraget i et nedbørsfelt på 357 km3 fra øverst i Gjerstad til Søndeled.

Bergamtsretten på Kongsberg var utpekt av kongen til å gi tillatelse til drift av jernverk. Den 8. mai 1706 fikk Ginnheimer som startet jernverket denne tillatelsen. På samme dato i 1906 heiste de flagget ved tresliperiet på Verket for å feire 200 år for starten av jernverket. Det er derfor naturlig å feire 300 års jubileum i år.

Vannføring

Ved skiftende vannføringer fra det lille sidevassdraget fra Svart fikk en fra tid til annen driftsproblemer. Det ble derfor søkt etter alternative driftssteder langs hovedvassdraget med større og jevnere vannføring. Dette gjorde at tidligere eiere tidlig startet å tilegne seg andre områder med elverettigheter som ved Stifoss og på Søndeled.

Etter skiftende eierskap og driftsbetingelser gikk man i 1888 over til å produsere mekanisk tremasse på jernverkstomten på Verket. Igjen ble man innhentet av behovet for mer kraft og lettere transport for råvarer og ferdigvarer, og utbygging av tresliperier på Stifoss i 1893 og på Søndeled i 1905 ble en realitet. Slik fikk en gjort seg nytte av en del av de eiendommene som tidligere var anskaffet.

Kraftstasjon

Da utviklingen hadde gitt mulighet til å overføre vannkraft som elektrisitet, ble det bygd en kraftstasjon i sliperiet på Verket for å overføre kraft til Stifoss og Søndeled. Tremasseproduksjonen ble konsentrert på disse stedene.

I 1950 ble sliperiet på Stifoss nedlagt, og den elektriske kraften fra dette vannfallet på 17 meter ble overført til Søndeled.

Søndeled tresliperi ble drevet frem til 1998. Etter 1998 har firmaet i hovedsak drevet med produksjon av elektrisitet. Gjennom tre kraftstasjoner blir vannet nyttiggjort til produksjon av ren fornybar energi. A/S Egelands Verk har som mål å utnytte de ressursene som Gjerstadvassdraget gir innenfor de betingelsene som er i et vernet vassdrag.

300 år

Når vi i år feirer 300 år med industrihistorie, har elven som renner gjennom Gjerstad og Risør vært vesentlig for lokalsamfunnene og som kraftressurs for Egelands Verks skiftende produksjon.

Jubileet ble feiret lørdag 29. juli i tresliperibygningen på Søndeled for ca. 100 inviterte gjester fra fylkesmannens representant, biskopen i Agder, ordførerne i Risør og Gjerstad til representanter for tidligere ansatte og representanter for historielagene i Søndeled/Risør og Gjerstad .

Dr. philos Guttorm Fløistad holdt hovedforedraget om det sosiologiske perspektiv rundt industriutviklingen.

Gunnar Molden fra Næs Jernverksmuseum tok for seg ståljernsproduksjonen, en spesialitet

Egelands Verk var kjent for og som få andre mestret.

Det var en fryd å høre hvordan sangen til Jens Olai Justvik akkompagnert av Asbjørn Arntsen fylte lokalene. De flettet programmet sammen med stykker fra Mozart, sørlandsviser, arbeidersanger til salme av Petter Dass.

Det er mange en gjerne ville hatt med ved en slik jubileumsfeiring, men en jubileumsfeiring er også en begrensningens kunst. Når en tenker på alle som har vært med på å skape denne industrihistorien i Gjerstad og Risør kommuner er det med ærbødighet og takknemmelighet en ser tilbake. Firmaet har vært en del av lokalsamfunnet på godt og vondt. I dag er vi stolte over at firmaet har vært en hjørnestensbedrift, ja mer enn det, en historisk hjørnestensbedrift. Vi ønsker at firmaet fremdeles kan være en ressurs for lokalsamfunnet og kommunen.

Søndeled 02.08.06

Disponent Harald Rø

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags