Å kaste mat er det samme som å stjele fra spisebordet til fattige og sultne mennesker

- Hvert år ender 1,6 milliarder tonn mat opp i søpla. Dette enorme svinnet og sløseriet påvirker økonomien, klimaet og samfunnet, skriver Vidar Iversen i dette leserinnlegget

- Hvert år ender 1,6 milliarder tonn mat opp i søpla. Dette enorme svinnet og sløseriet påvirker økonomien, klimaet og samfunnet, skriver Vidar Iversen i dette leserinnlegget Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Verdens matvareprogram (WFP) ble høyst fortjent tildelt Nobels fredspris 2020 «for innsatsen i kampen mot sult, for bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder, og for å være pådriver i arbeidet mot bruken av sult som våpen»

– Krig og konflikter kan forårsake sult, akkurat som sult kan skape konflikter og bruk av vold. Vi kommer aldri til å nå målet om null sult, med mindre vi får slutt på væpnede konflikter, understreket Nobelkomiteens leder, Berit Reiss- Andersen, ved annonseringen av årets prisutdeling.

Verdens matvareprogram har sørget for at mat, medisinsk utstyr og helsepersonell har nådd fram til sårbare grupper som har blitt rammet av krig, konflikter og naturkatastrofer.

Ikke minst har WFP spilt en viktig rolle under koronakrisen, som har forsterket hjelpebehovet voldsomt. En fersk FN-rapport fra juli anslår at pandemien kan føre til at over 130 millioner flere vil sulte innen slutten av 2020.

I dag mangler én av ni personer tilstrekkelig mat, sier Anne Cath da Silva i FN-sambandet. Fredsprisen setter dermed også søkelyset på den globale matmangelen. Verdens matvareprogram jobber med en rekke av FNs bærekraftsmål, hvor målene om å utrydde fattigdom og utrydde sult står sentralt.

WFP jobber også med utvikling. Gjennom «Food-for-Work»- programmet, blir lokal arbeidskraft engasjert og mottar «lønn» i form av mat. På denne måten hjelper WFP lokalsamfunn til å øke matproduksjonen.

Styrking av kvinners stilling i nødssituasjoner samt sikring av spedbarn og mødres ernæring, har også høy prioritet i WFPs arbeid.

Fordi matvareoverskuddet er minkende på verdensbasis, blir det nå gitt penger som brukes til å handle mat lokalt i stedet for, som tidligere, mat-donasjoner fra giverland. Dette styrker de lokale markedene og gir livsgrunnlag til flere enn de som mottar direkte hjelp.

Hvert år ender 1,6 milliarder tonn mat opp i søpla. Dette enorme svinnet og sløseriet påvirker økonomien, klimaet og samfunnet. Mat som kastes ender den opp på avfallsdeponi. Der brytes den ned og slipper ut metan, en farlig drivhusgass som påvirker klimaet. Hele åtte prosent av klimagassutslippene stammer fra matsvinn.

Den årlige verdien på matsvinnet ligger på rundt 1200 milliarder dollar.

Det er ikke bare selve maten som blir kastet bort; men også alle ressursene som blir brukt til å produsere den, så som vann, jord og arbeidskraft. For eksempel blir 70 prosent av verdens ferskvannsressurser brukt i jordbruket.

I enkelte land forsvinner mer enn 40 prosent av den produserte maten i løpet av verdikjeden. Svinnet skjer under produksjon, foredling, lagring, distribusjon og salg. Derfor er det viktig å øke folks bevissthet om matsvinn. Ifølge Boston Consulting Group kommer matsvinnet til å øke til 2,1 milliarder tonn og ha en prislapp på 1500 milliarder innen 2030, med mindre vi gjør noe med det.

Når strenge krav til utseende, innpakning og datostemplet holdbarhet ikke imøtekommes havner store mengder friske matvarer i søpla.

Jo lenger produktet har reist i verdikjeden før det kastes, desto mer ressurser og penger har blitt brukt på det. Derfor koster matsvinn i hjemmet mer.

Forbrukernes forventning om tilgang på ferskvarer som brød, frukt og grønnsaker når som helst på døgnet bidrar til at «eldre» produkter blir kastet og erstattet.

FN vil «innen 2030 halvere andelen matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, herunder svinn etter innhøsting». Men for å nå dette målet må det tas grep

I dag er det slik at cirka 1/3 av maten som produseres i verden til menneskelig forbruk kastes eller går til spille. I Norge kaster vi over 390.000 tonn mat som burde vært spist, fra matindustri, dagligvarehandel, i serveringsbransjen og hos forbrukerne.

Dersom vi reduserer matsvinnet og i stedet utnytter maten bedre, vil mattilgangen økes betydelig uten at vi trenger å øke produksjonen. Det betyr mer mat uten mer press på miljø og klima.

Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) produserer vi nok mat til å mette 10 milliarder mennesker, det vil si alle som lever i dag. Men vi kommer til å måtte øke matproduksjonen med cirka 60 prosent for å møte behovet for dem som blir født etter 2050.

Det forventes at verdens befolkning vil vokse fra 7,8 milliarder mennesker i 2020 til nesten 10 milliarder i 2050.

821 millioner mennesker i verden lider av underernæring. Om vi klarer å fordele mer av maten som produseres til de som trenger den, kan vi i teorien gjøre slutt på sult. Hadde vi klart å utnytte så lite som en fjerdedel av det globale matsvinnet, så kunne 870 millioner flere munner vært mettet.

Salgsframstøtet som vi ofte møter i matbutikken «Kjøp 3, betal for 2», bidrar neppe til å redusere forbruket og matsvinnet. I realiteten forbrukes og spises det mer, men vel så ofte spises kun to produkter, mens det tredje blir kastes (pga. at det har blitt liggende og gått ut på dato)

Appen «Too Good To Go» så dagens lys i Danmark i 2016. Det er et prisverdige tiltak som vil redde mat fra å bli kastet. Lokale butikker, restauranter og hoteller tilbyr mat som ikke har blitt solgt i løpet av dagen for en billig penge. Store aktører i matbransjen har også hengt seg på. I 2017 ble en bransjeavtale inngått hvor målsettingen er å redusere svinnet med 50 prosent innen 2030.

Om ikke dette vil løse verdens sultproblemer så vil det bidra til en holdningsendring og en bedre ressursutnyttelse hos forbrukerne, slik at klima-avtrykkene og matsvinnet blir redusert. Det gir håp om å «skape en bedre og mer bærekraftig framtid for alle»

Pave Frans kommenterte i 2013 matsvinnet slik: «Å kaste mat er det samme som å stjele fra spisebordet til fattige og sultne mennesker». Det gjelder fortsatt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken