– Jeg blir mindre og mindre interessert i å lese AAB

På prøve: Jeg skal ikke komme med noen råd om hva avisa eller dens eiere bør gjøre, jeg regner med dere har både den nødvendige kompetansen og de riktige verktøyene. Dette er bare en bekymringsmelding fra en lojal leser med et nært forhold til avisa. Et forhold som nå er satt på prøve, skriver innleggsforfatteren.Foto: Illustrasjon

På prøve: Jeg skal ikke komme med noen råd om hva avisa eller dens eiere bør gjøre, jeg regner med dere har både den nødvendige kompetansen og de riktige verktøyene. Dette er bare en bekymringsmelding fra en lojal leser med et nært forhold til avisa. Et forhold som nå er satt på prøve, skriver innleggsforfatteren.Foto: Illustrasjon

Av
DEL

Meninger

Jeg skriver dette innlegget på bakgrunn av en oppriktig bekymring knyttet til Aust Agder Blads utvikling. (Innlegget ble skrevet for en stund siden, og så har det blitt liggende. Jeg lurte på om jeg skulle sende det inn, for ville det være like aktuelt? Det tror jeg det er, men jeg må innrømme at jeg har brukt mindre tid på avisa de siste ukene enn noen gang, så da er jo det jeg er bekymret for i ferd med å skje, nemlig at jeg ikke finner den så interessant lenger. Derfor sender jeg det inn nå med et par redigeringer.)

Jeg sendte en mail med mine bekymringer til ledende personer i Amedia for flere uker siden, men har ikke fått noe svar. Det står de jo selvsagt fritt til, men det oppleves jo ikke som spesielt kundeorientert.

Først litt om mitt forhold til avisa.

Jeg har et sterkt forhold til lokalvaisa mi, og synes den fyller en viktig funksjon i folks liv i et lokalsamfunn. Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde jeg arbeidsuka mi i avisa, og var skikkelig stolt over å få en stor helgesak på trykk i en lørdagsavis i oktober i 1996. Det var i redaksjonslokalene jeg for første gang brukte en datamaskin med internettoppkobling, noe jeg hadde vanskelig for å forstå hva egentlig var for noe. Jeg ble overveldet over at jeg kunne sende saken min til typografen via intranettet, og ikke lagre det på en diskett og overlevere denne til henne. Jeg har hele livet lest avisa. Jeg har alltid abonnert – i alle fall etter at jeg begynte i fast jobb. Som student i ulike byer, og etter hvert med fast base i Oslo, har jeg lest avisa på biblioteket. Noen ganger kjøpte jeg den i den lille aviskiosken i Spikersuppa i Oslo. I perioder med dårlig råd, smugleste jeg den samme sted. Jeg har skrevet en haug med leserinnlegg, jeg har blitt intervjuet, portrettert og har vært dagens navn noen ganger. I slutten av forrige årtusen var jeg ukas kryssordgjest. En sommer hadde jeg min egen sommerspalte hver uke. Jeg har kjeftet på journalister som ikke har hatt god nok kunnskap om Gjerstad, jeg har tipset om saker som jeg mener burde få oppmerksomhet og jeg har vært både enig og uenig med redaktører og journalister. Alltid av kjærlighet til lokalavisa mi, som jeg stort sett leser et par minutter over ni på e-avis kvelden før den kommer ut.

Nå føler jeg det på tide å si fra. Også denne gang av kjærlighet til avisa mi.

Jeg har ingen annen motivasjon annet enn at jeg er veldig glad i «avisa mi». Jeg kjenner ikke den nye redaktøren, og har ingenting personlig mot henne. Jeg har aldri hilst på henne. Men jeg må si at kvaliteten på avisa merkbart har sunket de siste månedene. Jeg tror ikke jeg er alene om å mene det. Eller – jeg vet jeg ikke er alene om det. En jeg kjenner kom med følgende utsagn en dag: «Den ligner jo mer og mer på et dårlig ukeblad». Dessverre må jeg si meg enig. Det florerer av skrivefeil. Det renner over med kommafeil. I saker med redaktørens byline. Lederkommentarene er ikke verdt å bruke spesielt mye tid på lenger – noen av dem er jo klipp og lim fra Wikipedia. Midt i en lokalvalgkamp kan man lese ledere som omhandler friluftsdager som har gått av stabelen, skrevet i et språk som minner om referatene fra basaren på bedehuset.

Hvor har det blitt av nyhetsprioriteringene? Hvorfor illustrerer man en sak som handler om at voksne innvandrere ikke kan svømme med barn i vannet? Hvorfor gir man inntrykk av at ungdom bruker cannabis rett utenfor Risørhallen når det ikke er sant? Det er flaut hvilket nivå avisa har havnet på, og det kan umulig være god butikk for framtida. For egen del merker jeg at jeg blir mindre og mindre interessert i å lese Aust Agder Blad. Det må jeg si at jeg er overrasket over. Samtidig tenker jeg at jeg antagelig ikke er alene om det.

Jeg skal ikke komme med noen råd om hva avisa eller dens eiere bør gjøre, jeg regner med dere har både den nødvendige kompetansen og de riktige verktøyene. Dette er bare en bekymringsmelding fra en lojal leser med et nært forhold til avisa. Et forhold som nå er satt på prøve.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags