Bæste tomta i byn – for hvem og for hva?

-Trenger vi en feriehusbydel på den mest fantastiske og spektakulære tomta i byen?, spør Åsta Hegdahl.

-Trenger vi en feriehusbydel på den mest fantastiske og spektakulære tomta i byen?, spør Åsta Hegdahl.

Artikkelen er over 9 år gammel

Som trønder og tilflytter på niende året våger jeg meg til å mene noe om stedsutvikling i sjarmerende og ærverdige Risør. Det skriver Åsta Hegdahl. Hun stiller også spørsmålet om Risør trenger en feriehusbydel på den mest fantastiske og spektakulære tomta i byen og om dette vil gjøre Risør mer attraktiv og framtidsrettet for fastboende og besøkende.

DEL

Leserbrev Risør til salgs?

Bæste tomta i byn – for hvem og for hva?

Som trønder og tilflytter på niende året våger jeg meg til å mene noe om stedsutvikling i sjarmerende og ærverdige Risør. Jeg tar Astrid Høst på ordet (innlegg 18.02) og engasjerer meg i utbyggingsprosjektet på Holmen.

En sterk følelse for det ekte og nære i denne godt bevarte kystbyen er grunnlaget for engasjementet. De kvalitetene og verdiene som ligger helt opp i dagen i Risør, er byens kapital og garanti for kommunens framtid.

De kvalitetene jeg sikter til er trehusbebyggelsen med sin estetikk og atmosfære. Jeg sikter til Urheia og skjæra som en naturlig utvidelse og del av sentrum, tilgjengelig for alle. Risør er en attraksjon og en godt bevart hemmelighet i globalt reiseliv. Her ligger utfordringene og utviklingsmulighetene.

Risør er i kraft av seg selv motkultur til likegyldighet og fremmedgjøring overfor natur, historie og kultur. Risør er som skapt for kontemplasjon. Byen og omgivelsene gir inspirasjon og ro til ettertanke og til å skape nye ideer. Risør er som skapt for rekreasjon, muligheter til å fornye menneskelige krefter. Da passer det å ligge litt avsides. Til sånne formål ligger vi midt i smørøyet!

En fantastisk natur ved kysten og i innlandet venter på infrastruktur og organisering som gjør den mer tilgjengelig og mer kjent som opplevelsesferiemål. Jeg tenker på utbygging av offentlig transport til lands og til vanns, sykkelveier, tilbud om overnatting i alle prisklasser, utvikling og samordning av båtutleie, kajakk- og kanoutleie, fortsettelse av klatreparkprosjektet, rutenett for turgåing, rideturer, fiske- og dykketurer osv.

I Risør kan hus leies ut i vinterhalvåret som atelier og skrivestuer til kunstnere og studenter. Hit kan kollegier komme året rundt på samlinger for å bygge lagånd eller for faglig påfyll.

Fredshuset og fredsparken er et møtested for å dyrke verdier som forståelse av fredsarbeid, menneskerettigheter og internasjonal solidaritet. Båtbyggerkunsten er i virksomhet og representerer levende kystkultur. En spennende by- og bygdehistorie kan bearbeides og presenteres i nye former. Risørs godt opparbeidede kunst- og kulturliv har allerede et stort publikum og trenger å bli trygget og videreutviklet.

Disse kvalitetene og verdiene er framtida. De er mangelvare i vår tids kjøpekultur og ekspansjonskultur der vi bygger uten mål og mening, kjøpesenter på kjøpesenter, hyttelandsby etter hyttelandsby. Eller vi bare utvider skjenketidene så går alt så mye bedre. Vi lever i de lettvinte og kortsiktige løsningers tid.

Holmenprosjektet har ikke noe lettvint over seg. Presentasjonen på folkemøtet i Risørhuset var interessant, faktisk til å bli oppglødd av. Prosjektet fortjener respekt for spennende ideer, fine detaljer og gjennomtenkte løsninger.

Men mange spørsmål reiser seg:

Trenger vi en feriehusbydel på den mest fantastiske og spektakulære tomta i byen? Hva blir målet og meningen med utbyggingen på Holmen, er det denne typen fornyelse og ekspansjon Risør trenger?

Vil den gjøre Risør mer attraktiv og framtidsrettet for fastboende og besøkende?

Om vi får noen velstående deltidsbeboere på Holmen, løser det ikke Risør Handelsstand sine problemer med å holde konkursspøkelset på avstand.

De tunge investeringene som blir nødvendige for å realisere Holmenprosjektet forutsetter pengesterke interessenter. Denne typen feriested med en så eksepsjonell beliggenhet inviterer mennesker som vil investere heller enn å være til stede. Det spørs om det finnes mange nok av dem som vil være med å finansiere det flotte hotellet, parkeringsanlegget og de utsøkte, men sparsomme utearealene. For fastboende blir bæste tomta i byn mest sannsynlig en uoppnåelig boligdrøm. (Hvor kan vi få plass til fire fine lænestola og en gammel parasoll mot sola?)

Den nye bydelen ligger midt i hjertet av gamle Risør. Fra skjæra, fra Urheia, fra Tangen og fra Torget vil den tette moderne bebyggelsen gripe inn i bylandskapet, forandre linjene og horisonten og forstyrre de kvalitetene som er så unike og som jeg vil kalle Risørs sjel. Jeg ser ikke for meg at den nye arkitekturen vil yte nok respekt til de gamle trehusene og byens nåværende uttrykk.

Risør som godt bevart trehusby og kystby bør ikke være til salgs på noen måte som forringer og skusler bort de opparbeidede og varige verdiene og kvalitetene. Risørs befolkning og kommuneadministrasjonen har et så spesielt fundament for videreutvikling at det har nasjonal og internasjonal interesse. Selvbevisstheten om det kan godt dyrkes sånn at varsomheten og forståelsen for trehusbyen, kulturen og naturen opprettholdes. Det øker vår sjanse til å få gode folkevalgte til å forvalte arvesølvet.

Kanskje er det folkehelse, rekreasjon og rehabilitering som skal på dagsorden i framtidig utbyggings- og utviklingsarbeid. Det er mye god helse i å befinne seg i en kunst og kulturby med god atmosfære og inntagende natur. Alle gode initiativ, virksomheter og ikke minst kompetanse bør bli tatt vare på, hedret og forvaltet.

Går Holmenprosjektet gjennom kvalitetskontrollen? Verdsetter og bevarer utbyggerne Risørs egenart og identitet? Er det økonomisk realisme i prosjektet? Vil det gi Risør ny entusiasme og optimisme og sette fart i en god utvikling? Jeg har en sterk tvil og vil gjerne ha flere med til å uttale seg og delta i debatten.

Åsta Hegdahl, helsearbeider.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags