Prostens nye klær

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerKirkemøtets vedtak om å innføre en ny liturgi som kan brukes av alle, både likekjønnede og ulikekjønnede par, var viktig for mange mennesker. For mange er de som har følt på den undertrykkingen og ekskluderingen store deler av kirken har stått for gjennom mange år. Nå har de blitt inkludert og anerkjent i en kirke som er en viktig bestanddel i deres liv.

Greit med reservasjonsrett

Debatten lokalt går nå på hvilke prester som vil vie likekjønnede par etter kirkemøtets vedtak. Det ser ut som at det kan ende med at ingen av de lokale prestene vil det. Personlig synes jeg det er greit at det finnes en reservasjonsrett for prester som ikke finner rom for å vie likekjønnede par i sin religiøse overbevisning. For hvem har vel egentlig lyst til å bli viet av en slik prest?

Avslører sitt egentlige jeg

Prost i Aust-Nedenes, Ragnhild Eikeland Floberg, har et innlegg i Aust-Agder Blad hvor hun forsøker å si noe om den nye hverdagen kirken nå må forholde seg til. Jeg er ikke spesielt imponert over prostens forsøk. Jeg synes følgende to setninger i hennes innlegg avslører hennes egentlige jeg: "I dag vil vi vel si at det sømmer seg godt for en kvinne å være prest. Når det gjelder homofilt samliv er det mer innviklet."

LES OGSÅ: Glemmer mennesker sin egen kamp så fort?

Å tolke Første Mosebok bokstavelig

Hvorpå hun videre viser til utdrag fra Første Moseboks kapittel to om mannen og kvinnen som skal være ett, og som prosten synes det er vanskelig å komme utenom. Nå skal ikke jeg påberope meg allverdens teologisk kompetanse, men det er vel en del ting i mosebøkene vi heldigvis i dag ikke har problemer med å "komme utenom." Det er jo bare å hoppe videre til kapittel tre i nevnte bok hvor Eva har en samtale med en slange, og vi vet jo alle hvordan det endte. Altså - man må jo gjerne tro på syndefallet, men at Eva på ramme alvor snakka med slangen er det vel bare de mest ihuga som tør å si høyt i våre dager. Eller som i kapittel fem i denne første moseboka som er full av mannfolk som levde i hundrevis av år. Den eldste av dem var Noahs bestefar, Metusjalah. I en alder av 187 år fikk han Noahs far, Lamek. Etter dette levde han i 782 år før han døde etter å ha nådd imponerende 969 år. Rekk opp hånda den som tolker dette helt bokstavelig.

Slaveri, dødsstraff og koking av kje

Mosebøkene for øvrig er fulle av små og store ting som det ikke er spesielt vanskelig å komme utenom. Her finner vi kjøp og salg av mennesker, dødsstraff for den som forbanner sin far eller mor og litt mer uskyldige ting som at du ikke må finne på å koke et kje i melken fra moren. Holder du deg med en slave derimot, og ønsker å fortsette med det, så må du ikke slå ham i øyet og ødelegge det, for da må du gi ham fri som erstatning for øyet.

LES OGSÅ: Menighetsrådsmedlem Ole Henrik Grønn er homofil - men forsvarer prestene som ikke ville viet ham

Holder ikke mål

Poenget med disse eksemplene er at det er mange ting det for de aller fleste av oss, proster inkludert, ikke er spesielt vanskelig å komme utenom. Det er en ærlig sak å plukke ut det som passer en, men da avslører man samtidig seg selv på hvilke holdninger man har. I vårt opplyste samfunn skjønner jeg at det kan være vanskelig å forene overbevisning og erfaringer fra det levende livet. Men det er altså en kostnad den enkelte geistlige må ta på egen regning. Det holder ikke mål å undertrykke med den ene hånda og forsøke og inkludere med den andre.

PROSTEN: Ragnhild Eikeland Floberg fra Gjerstad er prost i Aust-Nedenes prosti i Den Norske Kirke.

PROSTEN: Ragnhild Eikeland Floberg fra Gjerstad er prost i Aust-Nedenes prosti i Den Norske Kirke. Foto:

Dette er forskjellsbehandling

Jeg har stor respekt for at andre har en annen overbevisning enn meg. Jeg har stor respekt for at noen tror på noe jeg selv ikke tror på. Jeg har stor respekt for at noen setter grenser for hva de vil utføre andre steder enn hvor jeg ville gjort det. Jeg respekterer at noen ikke vil vie meg fordi de mener min måte å leve mitt liv på ikke sømmer seg. Men da må man også tåle å høre at man forskjellsbehandler, at man rangerer folk og at man bidrar til at noen føler seg ekskludert og utenfor.

Ikke akkurat et forslag over bordet

Det mest provoserende med prost Flobergs innlegg er oppfordringen om å være tålmodig. Mener hun på ramme alvor at dette er noe som har kommet på prestene omtrent som julekvelden på kjerringa? At det nærmest kom som et forslag over bordet på kirkemøtet? Det er mange mennesker som i årtier har vært tålmodig og som har hatt det vanskeligere enn de prestene prosten nå refererer til. Hvorfor skal man "ta en prat" med sin sogneprest om disse spørsmålene, bare for igjen å bli fortalt at man ikke når opp til standarden? Mitt råd er å snakke med en prest, dersom man har behov for det, som man vet anerkjenner likekjønnet kjærlighet.

LES OGSÅ: Størst av alt er nesten kjærligheten

Kirke for alle - takket være Flobergs motstandere

Floberg avslutter sitt innlegg med å uttrykke at man ønsker å være en kirke for alle. Det er et edelt ønske, men det er altså Flobergs motstandere i dette spørsmålet som har jobbet for å oppfylle dette ønske. Hadde det vært opp til Floberg og meningsfellene hennes hadde undertrykkingen og forskjellsbehandlingen fortsatt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags