Hva fortjener Risør?

Artikkelen er over 8 år gammel
DEL

Leder Det ser ut som om Holmenutbyggingen er i ”fritt fall”, og tiden er derfor inne til besinnelse og konstruktiv tenkning om hvordan denne betydelige bydelen kan utvikles til det beste for Risør.

Det er ingen grunn til å dvele lenge ved tomteeiers forsøk så langt på å utvikle Holmen. Man burde nå forstå at kullsviertro på store arkitektvisjoner i småskala Risør ikke fører frem. Både forslaget fra Snøhetta og den senere arkitektkonkurransen med sitt vinnerutkast vitner om at utbygger har iverksatt ambisiøse prosesser uten å stille seg selv og byen de grunnleggende spørsmålene: Hva trenger Risør og hva fortjener Risør?

I denne sammenheng kan man fastslå at alle de andre besvarelsene på arkitektkonkurransen for Holmen er like dårlige som det som nå er vraket. Det burde nå være åpent for å lete etter andre og bedre løsninger enn det vi har fått servert fra ”arkitekter med for høyt ambisjonsnivå”.

Situasjonen på Holmen representerer imidlertid fremdeles et høyt risikonivå for Risør. I Kragerø ble tomteområdet Skrubben (gamle Naper trykkerier) solgt inn til politikerne med en hyggelig plan som viste respekt for Kragerøs særpreg,tegnet av arkitekt Niels Torp. Så ble prosjektet solgt til en annen utbygger og opp kom noen tarvelige blokker. Byen hadde kun satt betingelser om høyder og volum, ikke utforming. Kan det samme skje i Risør? Hva inneholder den såkalte rammesøknaden i Risør? Hvor strenge og forpliktende er reguleringsbestemmelser og bebyggelsesplan?

Det blir viktig å fastslå om gjeldende regulering vil tillate endringer som bedre kan videreføre Risørs særpreg i den nye bebyggelsen, eller om reguleringsplanen i verste tilfelle kan gi et endelig resultat blir enda verre enn planen som nå er vraket. Undertegnede har gjennom årene hatt timelange samtaler med representant for eierne av Holmen der vi har drøftet strategi for utvikling av øya. Deres eneste ønske har vært å gjøre noe spektakulært ved hjelp av dyktige arkitekter.

Mitt forslag har hele tiden vært å bygge på Risørs estetiske grammatikk og varierte funksjoner. Man bør lage en byplan for Holmen med utgangspunkt i Risørs særpreg, som er variasjon over et trehustema. En slik ny bydel kunne slippe til mange aktører på hver sin tomt. På den måten kunne Risør-folk få anledning til investere å i egen by, og man ville legge grunnlaget for variert bebyggelse, god funksjonsblanding og utvikling over tid.

Byens folkevalgte er opptatt av at det skal skje noe i Risør. Hvor lenge skal byen sitte med de to gamle industriområdene Flisvika og Holmen og vente på at overambisiøse utbyggere endelig skal lykkes? Formatet på visjonene har rett og slett for stort. Strategien har vært alt eller intet og hittil er det blitt intet. Man bør i stedet satse på å trekke inn mange aktører, slik at man kommer i gang og en gradvis utvikling som kan tilpasses trender og økonomi i markedet. Risør har mange dyktige næringsdrivende og gründere som gjerne vil i gang. Flest mulig av dem bør få en mulighet til å bidra til byutviklingen - i Flisvika, på Holmen og andre steder.

Da må man tenke mangfold og realistiske faser. Kanskje man kan åpne for selvbyggere og ikke minst legge til rette for folk som vil bo fast i Risør. Byen bør ikke være redd for å formulere sine prioriteringer og ønsker både når det gjelder bruk og utforming av viktige nye bydeler som Flisvika og Holmen. Kommunen må aktivt bruke verktøyene de har til rådighet, som reguleringsplan og reguleringsbestemmelser.

Å delegere planleggingen til utbyggere påfører lokalsamfunnet uforutsigbarhet. Utbyggerne selv taper også på konfliktene som oppstår når planene ikke er godt forankret lokalt. Er det noen sentrumsnær, ledig tomt i Norge som bedre enn Holmen i Risør kan forsterke allerede udiskutable stedskvaliteter? Dette er en unik mulighet som ikke må skusles bort.

Erling Okkenhaug

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags