Ja til ny ekteskapslov!

Bård Nylund reagerer  på uttalelsen Aust Agder Kristelig Folkeparti kom med knyttet til forslaget om ny ekteskapslov.

Bård Nylund reagerer på uttalelsen Aust Agder Kristelig Folkeparti kom med knyttet til forslaget om ny ekteskapslov.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Leder Aust Agder KrF har i tirsdagens utgave av AAB et innlegg hvor de bekymrer seg for den forestående lovendringen i ekteskapsloven som vil føre til at homofile skal kunne inngå ekteskap på lik linje med heterofile. Aust Agder KrF argumenterer hovedsaklig ut i fra to innfallsvinkler. Det ene er argumentet som at ekteskapet skal stå i en særstilling, det andre argumentet kretser rundt tanken om barnas beste.

For å ta det første først. Ekteskapet er en institusjon som alltid har vært i endring. Det har til enhver tid vært ulike regler for hvem som har kunnet inngå ekteskap – og kanskje spesielt hvem som ikke har kunnet det. Ulike kulturer har hatt ulike regler, og reglene har endret seg over tid. Disse reglene har handlet om alt i fra at man måtte gifte seg ”innad sin stand” til regler om at svarte ikke kunne gifte seg med hvite – for eksempel i slavehandelens USA. For oss synes det viktig og riktig at et Norge i 2008 har et lovverk som er likt for alle voksne mennesker som lever i dette landet. Likhet for loven er et grunnprinsipp vi har stor sans for.

KrF argumenterer også for at de ikke diskriminerer all den tid både heterofile og homofile har muligheter til å inngå juridisk forpliktende avtaler omkring sitt samliv. Der noen får lov til å gifte seg, får andre registrere sitt partnerskap. Det kan jo være betimelig å minne om at partiet for 15 år siden stemte i mot partnerskapsloven, og at de i ettertid har forsøkt å få den opphevet. Og til KrF som alltid har vært opptatt av mobbing og at det er mobbeofferet som selv skal bestemme hvorvidt han eller hun blir mobbet eller ei. Hvem sitter på fasitsvaret om når det forekommer diskriminering? Den som diskriminerer, eller den som føler seg diskriminert?

I tillegg til dette kan det være interessant å se på KrFs historie når det gjelder viktige milepæler for homofile i Norge.

* I 1972 foreslår regjeringen Bratteli (AP) å fjerne forbudet mot mannlig homoseksualitet. Stortinget vedtar dette mot KrFs stemmer. I tillegg foreslår KrF at den seksuelle lavalderen for homoseksuelle generelt skal være 18 år, og 21 år i spesielle tilfeller.

* I 1977 vedtar Stortinget at homofili ikke lenger skal betraktes som en psykiatrisk diagnose. KrF er mot. I kjølvannet av dette bekrefter statsråd Rolf Hansen (AP) at regjeringen vil endre forsvarets bestemmelser for klassifisering av homofile. Åpne homofile skal heretter ikke automatisk klassifiseres ”udyktig”.

* I 1981 foreslår regjeringen Harlem Brundtland (AP) strafferettslig vern av homofile mot diskriminering. Stortinget vedtar dette. KrF er I mot.

* I 1993 får partnerskapsloven flertall i Stortinget etter forslag fra statsråd Grete Berget (AP). KrF stemmer i mot.

* I 2001 legger regjeringen Stoltenberg fram forslag om rett til stebarnsadopsjon for homofile i registrert partnerskap. Dette vedtas i Stortinget. KrF er i mot. I september samme år innsettes Bondevik-regjeringen, og vedtaket saboteres.

* I 2003 foreslår statsråd Laila Dåvøy fra KrF å innskrenke homofiles adgang til å bli fosterforeldre.

I dagens debatt legger KrF fullt trykk på argumentasjonen om at det må være barnas beste som er det viktigste. Vi er ikke i tvil om at KrF er genuint opptatt av barnas beste. Vi registrerer imidlertid at deres argumentasjon i homosaker har endret seg. Før var det slik at man gjerne måtte være homofil så lenge man ikke praktiserte (les: hadde sex), nå må man gjerne være homo, praktisere og leve i partnerskap så lenge man ikke får barn. Og la oss slå dette fast med en gang: Homofile har barn. Homofile får barn. Homofile kommer fortsatt til å få barn. KrF bør tenke seg om i forhold til hvordan disse barna opplever å til stadighet høre at deres familie ikke er en like god familie som andre. At deres foreldre egentlig ikke burde være foreldre.

Aust Agder KrF trekker i sitt innlegg frem FNs barnekonvensjon som sier at barn har rett til å kjenne sitt opphav. Et barn adoptert av et heterofilt par vil ha like store eller like små muligheter til å kjenne sitt opphav som et barn adoptert av et homofilt par. Mener Aust Agder KrF med dette argumentet at man bør slutte med adopsjon i Norge? KrF argumenterer ofte med at når samfunnet skal legge til rette for at barn skal adopteres, så er det samfunnets plikt å sørge for at dette barnet får det beste mulige hjemmet bestående av en far og en mor. Allikevel var det altså KrF som innførte adgangen for enslige til å adoptere. Med KrFs logikk blir det altså slik at dersom en niese av en lesbisk kvinne mister sine foreldre så kan hennes tante vurderes som hennes adoptivmor. Dersom tanten er i partnerskap med en annen kvinne blir hun automatisk diskvalifisert. Er dette å sette barnas beste i høysetet?

Det vises også til Frankrike i innlegget. Det er et velkjent eksempel som KrF til stadighet viser til. De viser sjelden til land som Nederland, Canada, Spania og Sør Afrika. Dette er land som alle har en felles ekteskapslovgivning på lik linje med den vi vil få i Norge. Sverige har åpnet for adopsjonsvurdering av homofile par. I en adopsjon er det selvsagt det overordnede å finne det beste hjemmet til det aktuelle barnet. Vi tror at homofile par også kan komme ut som det beste alternativet i enkelte saker.

Det finnes forskning på hvordan barn i homofile familier har det. Den finnes blant annet i Norge, de andre nordiske landene, Nederland, Storbritannia, USA og Australia som alle er land vi har tradisjon for å sammenligne oss med når det gjelder forskning på levekår. Vi mistenker at dersom samtlige forskerer i verden hadde påstått at det ikke er noen forskjell på å la barna vokse opp hos homofile foreldre i forhold til heterofile, ville KrF fremdeles kommet med sine argumenter fordi de heller legger deres teologiske tolkning enn forskningsrapporter til grunn for debatten.

Vi er glade for å tilhøre et parti som i regjering nå legger frem en lov som er nok et skritt på veien til et samfunn uten diskriminering. Dette har vært en årelang debatt som vi nå ser en gledelig avslutning på. I denne innspurtsfasen har vi også opplevd noe som har rørt oss begge, og som vi mener oppsummerer debatten på en god måte; Senterpartiets Magnhild Meltveit Kleppa valgte etter en grundig tankeprosess å skifte standpunkt. Fra å være mot, er hun nå tilhenger av en felles ekteskapslov. Om sin egen prosess har hun selv sagt følgende: ”Hva er det jeg holder på med nå? Bidrar jeg med mitt standpunkt til at homofile får en vanskeligere og ikke lettere hverdag?” Kanskje noe for KrF’ere å tenke på?

Inger Løite

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

Bård Nylund

Styremedlem i Arbeiderpartiets homonettverk

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags