De åpne dørers taktikk

Innleggsforfatter: Helge Værland.Foto: arkiv

Innleggsforfatter: Helge Værland.Foto: arkiv

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerI et innlegg i AAB lørdag 8. april, forsøker redaktør C. Clausen i Bladet å fremstille mine synspunkter på utvikling av Risør som marxist-leninistiske. Clausen kan ha mange med seg i sin oppfatning av meg, livet og verden. Mye tyder på det, dessverre.

Redaktøren lener seg flere ganger til professor Victor D. Norman, men unnlater å nevne en annen sak økonomen prisverdig løftet frem: Det fargerike grå skiftet. Mange av våre aller eldste er blant lokalsamfunnets fremste økonomiske bidragsyterne. Et eksempel: I min familie finnes flere personer på over nitti år. De bor hjemme og klarer seg uten hjelp fra det offentlige. Det betyr at kommunen årlig får overført omkring en halv million, statlige kroner for hver av dem. Værsågod! I tillegg er senioravdelingen ordinære skatteytere og forbrukere. Alene dekker de eldste i min slekt gasjen til både en rådmann fra Åmli og en historieskriver fra Bergen. Med godt monn. Hvilke førti- og femtiåringer kan skilte med samme bidrag til fellesskapet?

Distriktet seiler sin egen sjø

Det var derimot hjerteskjærende å høre Norman støtte Clausens avvisning av alt som rører seg ovenfor Trestykkemyr, og hans beundring over redaktørens og rådmannens flytteplaner fra grisgrendte Frydendal til sentrum. Tilsynelatende går Norman som Clausen inn for en kommuneinnskrenking, og la Søndeled, Hope, Gjernes og Brokelandsheia seile sin egen sjø. Det var økonomen som ga råd til politikerne, hevdet han selv, ikke politikeren eller lokalpatrioten. Ok, men hvor er regnestykkene?

Diskusjonen om Risør sentrum er underlig: Bykjernen huser over 40 forskjellige handelsvirksomheter, i tillegg til kontorarbeidsplasser og nesten all offentlig og privat tjenesteyting. Dette må være norgesrekord per capita. Samtidig er det stort rom for å øke bruksfrekvensen, særlig etter klokken fire. I dag tar Bedehuset, Brygga og Brasseriet ansvar, men tilbudet kan bli mer rikholdig enn som så: Lag og foreningsvirksomhet. Barne- og ungdomsaktiviteter. Flere kulturopplevelser. Og GOD kaffe.

Med alt dette og mer til, som kan være viktige bidrag i det grå skiftet, kan vi flytte kommuneadministrasjonen til Søndeled. Praktisk for rådmenn fra Åmli, men viktigere for å styrke Søndeled – vårt naturlige vekstområde sammen med Hope.

Helge Værland

Tok ikke pucken

Dørene i Risør sentrum er stort sett åpne mellom 10 og 16. Vi kan ikke forvente overfylte sentrumsgater midt på blanke arbeidsdagen. Det ville vært dårlig nytt for sysselsettingen. Men etter skole- og arbeidstid, finnes det muligheter. Hvis flytting av kommuneansatte til sentrum er et motkonjunkturpolitisk trekk, finnes det offentlige investeringer som er mer lønnsomme – og hyggeligere. I forlengelsen av kommuneplanarbeidet, oppmuntret jeg til jakt på kommuniserbare begreper som oppsummerte planen, og kunne innlemmes i en ny merkevareplattform. Dessverre tok ikke kommunen pucken. I drodleriene mine forsøkte jeg også å komme med noen enkle, konkrete innspill til et mer levende sentrum – også etter butikkstengetid:

Kommunen, deg og meg, lag og foreninger, handelsstand og gårdeiere, kunstnere, prester og imamer, narkomane og journalister kan gå sammen om å åpne dører som i dag er lukket, og skape nye innerom: Lekerommet, Verdensrommet, Bar og Barista, Sakristiet, Leseværelset, Prøverommet, Kunstkammeret, Venterommet, Risørstua, Studioet, Alkoven, Pakkboden, Bakrommet, Moskeen, Spiskammerset – og flere andre. Hva skulle disse fylles med? Og hvorfor? Vi rekker bare et par eksempler:

Om barn fikk lov til å leke, lese, tegne og skrive i Lekerommet mens voksne gjør ærend i sentrum, kan det smitte over både på humør og handlelyst. Jeg donerer gjerne min ikke ubetydelige samling av Donald Duck, barnebøker og legoklosser. Noen unge lar seg sikkert lokke til å være vennlige oppassere lørdag formiddag, på dager med utvidede åpningstider og i sommermånedene – mot et lite salær. Billig investering.

Verdensrommet til Risør

Våre nye landsmenn kvier seg for å ta i bruk sentrum, sies det. Mulig det. Det er hvert fall viktig å utvikle flerkulturelle rom hvor vi kan møtes: Verdensrommet, for eksempel. Drevet og utviklet av brukerne selv. Det snakkes også om ungdomsklubb. Tildel dem heller et rom eller to i sentrum. Kall det LOL!, eller hva som helst. De finner selv ut av innehold og funksjon. Det skulle forresten ikke forundre meg om vi har behov for Bønnerommet. Et sted hvor jeg kan be til Allah om godt vær i Syria, og min syriske venn be til Gud om at Listhaug snart ser lyset, og hvor Victor D. Normann kan be til hvem han vil om bedre utsikter for arbeidsmarkedet i Arendal.

I gamle dager hadde vi flere leseværelser i Risør sentrum. Ett av dem var åpent hver dag. Her lå aviser og tidsskrifter til fri avbenyttelse. Det moderne Leseværelset kan utvikles i samarbeid med biblioteket: Flytt avisbunken ned til sentrum, og vi andre kan bidra med magasiner, tidsskrifter og pocketbøker vi har lest ferdig. På mange språk. Kanskje et sted for å bytte bøker? Her samler vi også all Risørrelatert litteratur. Det finnes det mye av, eldre som nyere. Vi kan bokbade, og lesesirkler kan plaske i litterære samtaler.

I tillegg til Tollboden er Mahognibanken (DnB) et av byens mest interessante rom, og en kulturell skatt som ber om å fylles med åndelig kapital. Mens vi venter på et ordentlig bymuseum, kunne også «Risørhistorien» innta dette rommet. Victor Norman og redaksjonskomiteen kunne arrangere små temautstillinger, for eksempel. Foredrag og intimkonserter. Helst bemannet så ofte som mulig slik at folk kunne legge fra seg interessante opplysninger eller gjenstander.

Mange av rommene kan ha flere funksjoner, og det er et mål å avle frem kommersielle ideer. Risør har til alle tider hatt et vell av lag og foreninger. I 1883 var det forøvrig en Risørkar som forsøkte å etablere foreningen Avaros: «Der som sit Formaal har sat sig at motarbeide, om muligt udrydde, den Skik at hilse paa hinanden ved at tage hatten af.» Uansett: lag og foreninger kan benytte seg av sentrumsrom.

Praktisk for rådmannen

Med alt dette og mer til, som kan være viktige bidrag i det grå skiftet, kan vi flytte kommuneadministrasjonen til Søndeled. Praktisk for rådmenn fra Åmli, men viktigere for å styrke Søndeled – vårt naturlige vekstområde sammen med Hope. Disse sentraene er mer attraktive for pendlere, og ligger nærmere vårt eget, lokale arbeidsmarked. Vi vil kunne tiltrekke oss mer administrativ kompetanse fordi ny E-18 gjør pendling enklere også andre veien. Ordføreren fortalte nylig at interkommunalt samarbeid er i stadig vekst. Om vi ønsker å bli vertskommune for nye samarbeid, og samhandle tettere, vil vår lokalisering på Søndeled styrke kandidaturet.

Jeg slår derfor et slag for å de åpne dørers taktikk – både i Risør sentrum og mot våre venner i hele kommunen – og overfor Gjerstad, Vegårshei, Tvedestrand og Arendal.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags