– Hvorfor ligger Kragerø så langt etter Risør når det gjelder evne til å ta vare på byens særpreg?

Ulf Hamran

Ulf Hamran Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerHvorfor ligger Kragerø så langt etter nabobyen Risør når det gjelder evne til å ta vare på byens særpreg? I dag kan Kragerø sørge over at ingen stanset rivingen av Buchholmgården, Theilergården, Kringsjågården og Kommunegården på Øya, eller at den gamle Biørnegården på Jernbanetorget ble vandalisert ved en forfeilet modernisering. Alle disse flotte kulturminnene kunne blitt nennsomt istandsatt. Kragerø kommune rakk heldigvis ikke å rive Central Hotel, som nye eiere sørget for å rehabilitere.

Kulturminnevernet i fylkeskommunen (fylkeskonservator-etaten) har aldri vist nevneverdig iver for å ta vare på Kragerø som treby, så dermed er en viktig forskjell til Risør påvist. Det er blitt laget utkast til bevaringsplaner for Kragerø – som tar tid og slumrer stille.

Okkenhaug var viktig

I Risør sto kampen om ny bebyggelse på Holmen midt i byens havn. Den endte i aller siste omgang mirakuløst godt, da mastodontplanene ble forkastet til fordel for et prosjekt tilpasset trehusbyens tette tradisjonelle småhusmiljø. En viktig medspiller for resultatet på Holmen var Erling Okkenhaug.

Da Ivar Tollefsen i sommer hadde kapret Okkenhaug som «medarbeider» i prosjektet kommunalt administrasjonsbygg i Kragerø, var Okkenhaug spilt sjakk matt uten selv å forstå det.

Johan Tønnes Løchstøer gjentok i formannskapet en utgått floskel om at Kragerø godt kan tåle innslag av moderne arkitektur som bryter med det tradisjonelle bygningsmiljøet. Dette er for lengst forlatt teori i kulturminnevernet, slik det også var i vår by i mellomkrigstidens utfattige Norge!

Kragerøs sjøfront tåler ikke vettløse eksperimenter

Norges statsbaners dyktige arkitekt Gudmund Hoel, født og oppvokst på Øya, tilpasset den nye jernbanestasjonen som en videreføring av de store reder- og kjøpmannsgårdene i Østre Strandgate og et verdig motstykke til gamle Biørnegården. Gå til nybygget ved «Østerrike» ved Bondeheimen i Kirkegata og se hvordan et totalt mistilpasset ledd ødelegger helheten, og hvordan eldreboligene nærmere Kirkehaugen og vis-à-vis biblioteket er tilpasset omgivelsene.

Den største byplanmessige feilen ved Tollefsens prosjekt er beliggenheten. Skal dette oppføres på parkeringsplassen mellom Vinmonopolet og Fossens bygg, får man en sperring som stenger byen fra Bærøfjorden. Det eneste riktige vil være å legge en slik kantbebyggelse på «Lundens» grunn i tradisjonell tilpasset form, og med mønehøyde i kant med fjellet bak.

Kragerøs administrasjon har rodd seg ut på et prosjekt man hurtigst bør trekke seg ut av uten å frykte for rådmann Lysas jus. Kragerøs sjøfront tåler ikke vettløse eksperimenter som dessuten er unødvendige: Theilertomten og Bonusbygget ligger tre skritt fra Rådhuset. Prøv heller lykken der, etter at man lot Central Hotel gå til klokere parter!

Tilpasset: Ulf Hamran skriver i dette leserbrevet blant annet at arkitekt Gudmund Hoel tilpasset jernbanestasjonen til daværende bygninger i nærheten, blant annet Biørnegården, hvor Solbekks møbler nå holder til. Fotografiet er tatt i slutten av 1930-årene.

Tilpasset: Ulf Hamran skriver i dette leserbrevet blant annet at arkitekt Gudmund Hoel tilpasset jernbanestasjonen til daværende bygninger i nærheten, blant annet Biørnegården, hvor Solbekks møbler nå holder til. Fotografiet er tatt i slutten av 1930-årene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags