Tiden skaper alle sår

Artikkelen er over 10 år gammel

-Det er som en rekke av dominobrikker ufortrødent får fortsette sin ferd mot katastrofen. Ja, jeg sier katastrofen, for her er det snakk om essensen i hva som gjør vår by til noe vi alle kan være utrolig stolte av. Det skriver Stein-Are Johansen i dette innlegget. Johansen er svært skeptisk til Holmenprosjektet.

DEL

Leserbrev Tiden skaper alle sår

Holmen, det ligger noe i navnet som peker bakover i tid...

Men en overdøvende iver etter nybygg, later til å ha satt dette helt til side.

Likegyldigheten eller den manglende evnen til å se, som kommer for dagen ved dette byggeprosjektets vei mot realisering, skremmer meg.

Banesåret i Kragsgata (Sentrumsgården), rivingen av det gamle fiskemottaket (indre havn)

som uteble, den hvite firkanten på Holmen som brannen avfødte;

Det er som en rekke av dominobrikker ufortrødent får fortsette sin ferd mot katastrofen.

Ja, jeg sier katastrofen, for her er det snakk om essensen i hva som gjør vår by til noe vi alle kan være utrolig stolte av.

Denne stolthetens legitimitet har sin eksistensberretigelse ved den helheten som preger

havnebebyggelsens arkitektoniske estetikk.

Det er en fasade av harmoni som innrammer byens midtpunkt og som slik skaper en helt enestående atmosfære av svunnen historisk tid.

For meg har denne atmosfæren, fra barnsben av, alltid vært grunnbildet på vår bys personlighet, understøttet av lokalhistoriske lærdommer fra barneskolen

(seilskutetida, bybrann ).

Så er det dette flotte fotografiet da, av Holmen fra begynnelsen av forrige århundre, som for alltid har brent seg inn i erindringen, det er fra før tidenes verste overgrep knuste det naturlige og gav oss en pannekake med et monsterbygg.

Og her er vi ved sakens kjerne.

Det eneste idealet som vi kan ha som ledestjerne er dette fotografiet og måten det forholder til resten av havnemiljøet.

Selvsagt er det ikke snakk om å tilbakeføre til slik det engang var, men å arbeide på lag med vår vesle bys ånd, slik at vi ikke forkludrer harmonien.

Å argumentere for at nybygg samlet sett vil ha en mindre overdøvende synlig effekt ved

at verftshallen fjernes, holder ikke, for det er dette fotografiet vi må rette blikket mot.

Den dagen dette fremmedlegemet av en konstruksjon står plassert på Holmen,

da vil det være for seint å oppdage at Risørflekken har fått seg en uekte sønn,

og at denne stesønnen er alt annet enn en fanebærer av stolte lokalhistoriske verdier,

tvert om er han det motstykket som til slutt skadet vår bys sjel for alltid.

Stein-Are Johansen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags