Veivalg for Risør

Artikkelen er over 14 år gammel

Store investeringer vil forandre Risør. Tre bynære industritomter i sjøkanten planlegges i all hovedsak til fritidsbolig/bolig; Hødnebøbygget i Buvika, Holmen og Flisvika. Anslagsvis 200-250 nye leiligheter vil representere en omsetningsverdi på mellom en halv og en milliard. Legger en til de om lag 500 hyttene som bystyret har åpnet for ellers i kommunen, er omsetningsverdien oppe i det dobbelte. En omregulering av de tre sentrumstomtene vil bety at adgangen til næringsutvikling knytta til havet, vår største naturressurs med enormt potensial for framtidsretta næringer nærmest blokkeres. Tre unike næringstomter går tapt for " all tid."

DEL

Det er grunn til å diskutere i hvilken retning dette bringer Risør. Om retningen er ønskelig. Og i så fall; hvem den er ønskelig for. Jeg er opptatt av konsekvensene av helhetsvirkningen på Risør over tid. Ikke først og fremst hver enkelt fritidsbolig eller utbygging på kort sikt, slik fokus til nå har vært. Alt for ofte løsrives enkeltsaker fra helheten og vi mister oversikt. Denne kronikken er en refleksjon over helhet, ringvirkning og alternativer.

FORLOKKENDE

Risør er kanskje Europas best bevarte enhetlige trehusby fra 1800-tallet, omkranset av en lite utbygd skjærgård tilgjengelig for allmennheten ytterst i havgapet. Sammen med sommerklimaet og kulturtilbudet danner det en ramme som gir en høy salgsverdi på hytter/ferieboliger, ikke minst i sjøkanten. Jo nærmere det idylliske Risør sentrum og sjøkanten, dess høyere m2-pris. Får en bygge uten boplikt blir m2-prisen fort som i Holmenkollen med utsikt. Opp mot 40000/m2 er prisen for attraktive tomter, slik det her er snakk om. Sett med en investor/utbyggers øyne er dette en uutnyttet ressurs som kan gi god fortjeneste. I stor grad er det Risørfolk og det offentliges nitide vern av kulturarv og skjærgård som gir denne ekstragevinsten for en utbygger. Det er derfor høyst forståelig at utbygger ønsker denne utviklingen og søker om omregulering. Markedet styrer. Men for Risør har en slik utvikling mange uheldige sider.

SIGNALBYGG

Holmen, Flisvika og Hødnebøbygget i Buvika er sentrale tomter som tidligere har fortalt en historie om virke og verdiskaping. I generasjoner framover kan de, dersom det bygges ut for sommerboliger, fortelle en historie om en Ferieby. Ikke bare byens sosiale liv, men også estetisk/utseendemessig er det en fare for at høye kvadratmeterpriser, nye kjøpesterke sommerhuseiere og deres smak vil forme arkitekturen så vel som miljøet definert i en videre forstand. Det er denne betydningen for helheten som bør utfordre kommunestyret som er reguleringsmyndighet. For eksempel vil det være sterkt press for stor tetthet og privatisert strandsone. Arkitektoniske signalbygg vil få en dobbeltbetydning. Med sitt omfang og sentrale beliggenhet vil utbyggingene gi signaler om hvilke verdier og liv Risør vil satse på for Framtida. Omregulering til fritidsbolig betyr et valg for ”all framtid”.

ANDRES ERFARING.

Det finnes planer langs hele Sørlandskysten og ytre Oslofjord. Sjønære industri/næringstomter som i sin tid er ervervet rimelig for å drive næring er lagt ned, og de utskilte eiendomsselskapene søker om å omregulere til bolig/feriebolig. Det som kan skje i Risør nå, skjer eller har skjedd i andre kystbyer; I Kragerø har utbyggere kastet sine øyner på Kjerkebukta, Tangen verft, Napertomta, Helle kjettingfabrikk, med plass til anslagsvis 400 boenheter. I Tvedestrand bygges Hagefjordbrygga, Labakken og sliperitomta på Gjeving ut til sommerbolig. Langs Oslofjorden og Sørlandet tumles det med ferieplaner for milliarder på strandtomter der det tidligere har vært næring, industri og verdiskaping.

For her finnes smutthull. Myndighetene kan åpne disse tomtene for omregulering til fritidsboliger. Det er smutthull midt i en sørlandsidyll som ellers har boplikt og byggeforbud i hundremeterssonen for å verne miljøet og helårsbosettingen. Akkurat nå er denne begrensede ressursen til salgs. Det skjer i ei tid der kjøpeviljen til de rikeste er stor etter tidenes aksjeutbytte og tidenes skattelette for den aktuelle kjøpergruppen. Idylliske kystbyer andre steder i verden har opplevd det samme.

OFFENSIV

Næringsbygningene på disse tomtene har ofte vært lite estetisk tilpasset miljøet. Det gir nye planer om ”estetisk forskjønning” og utnyttelse av tomtene gehør i kommuneadministrasjonene. Ikke bare i Risør kjempes det for Vekst og at Noe skjer, Nå! Det setter utbyggerne i en offensiv posisjon også i forhold til lokalpolitikerne som er reguleringsmyndighet. Svært mange steder er det altså attraktive fritidsboliger som er målet for utbygger. En slik omregulering synes som eneste alternativ, dersom eiendomsselskapene skal tjene penger. Men hva innebærer det for lokalsamfunnet? Og finnes det ikke bedre alternativer?

RISØR SOM HELÅRSBY

Skrekkscenarioet for Risør er at byen endres i retning av Sommerby der helårsfokuset med arbeidsplasser og verdiskaping svekkes til fordel for en hektisk sommermåned. Mister Risør tre unike sentrale næringstomter med fullt opparbeidet infrastruktur, er det et enormt tap, et tidsskifte i Risørs historie. Et scenario der de tre næringstomtene åpnes for flere hundre ferieboliger midt i Sentrum, i tillegg til 500 nye hytter, kan lett vippe Risør mot en utvikling som kraftig forsterker en uønsket ubalanse der sommerturismen får en uønsket dominans. Turisme bringer mye positivt, og næringa kan utvikles, men den må ikke ta overhånd.

DET FINNES ALTERNATIVER

Klokka kan ikke skrus tilbake. Nye løsninger må finnes for Holmen, Flisvika, Buvika. Og det skal formes pent og nennsomt. Utfordringen er å finne alternativer til ferieboliger. Utfordringen er å sikre tomtene for helårsaktiviteter, primært fortsatt helårs næringsutvikling som er avhengig av beliggenhet ved sjøen, helårs sosial bosetting, friluftsområde for allmennheten eller en kombinasjon av disse.

Det forutsetter først og fremst at kommunestyret ikke vedtar omregulering som åpner for ferieboliger. Det må bli vanskeligere å omregulere slike strategiske næringstomter. Dernest bør det jobbes bredt politisk for at Staten bidrar økonomisk for å sikre offentlig oppkjøp/erverv av disse sentrale næringstomtene i samarbeid med kommunene. Et offentlig engasjement for erverv av strandeiendommer finnes allerede. I dag forvalter Direktoratet for Naturforvaltning 30-40 millioner til å kjøpe opp hyttetomter som skal komme allmennheten til gode. Siden 1986 har Staten brukt 820 millioner på å kjøpe opp verneverdige naturområder. Tidligere har SND spilt en aktiv rolle som tilrettelegger for industri og næringsutvikling i distriktene.

Et offentlig engasjement kan altså etableres for nedlagte næringstomter med brygge, slik at miljø og muligheten til havrettet næringsutvikling blir tatt vare på. Det vil også sikre at eierne får betalt en rimelig pris for tomtene. Spesielt en rød-grønn regjering bør se verdien av en slik politikk. Det vil gi Staten en fornyet offensiv rolle som bidragsyter til strategisk næringsbygging i Norge og på Sørlandet, i tråd med tankene til Per Morten Vigtel, som etterlyser alternativer til en markedsliberalisme som er fallitt. Det bør også være på linje med Norsk Forskningsråd, som vil gi nye næringer utviklingsmuligheter.

I stedet for ferieboliger kan altså tomtene, med politisk vilje bli en motor for en ny helårsbasert nærings- og bosettingsvekst i de små Sørlandsbyene som i dag flere steder sliter med høy ledighet og befolkningsnedgang. Havet utenfor har et enormt potensial, både som spisskammer, som energikilde og innen transport. Det kan vi dra nytte av og knytte nye næringer til, slik vi historisk alltid har gjort ikke minst i Risør.

Men da må vi ikke lukke porten til det, selge ut de siste næringstomtene. For Risørs del vil det eksempelvis være tragisk å stenge mulighetene for et av Norges og Risørs satsingsområder, havbruk. Risør er allerede er et senter på Sørlandet. Mulighetene for vekst er de beste.

Av Knut Henning Thygesen, formannskapsmedlem for Rød Valgallianse

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags