Det er en velkjent sak at behandlingen av de mange norske krigsseilerne er noe av det mest skandaløse i den norske etterkrigshistorien. Etter å ha kjempet på havet fra 1939 til 1945, kom de hjem til tomhet og utakknemlighet. Sjøfolka fikk ingen hyllest, annerkjennelse eller heder for sin innsats for fedrelandet. De ble heltene vi skulle glemme.

I årene som fulgte skulle mange ta til ordet for en offisiell beklagelse for denne gruppen av hedersmenn. Men årene gikk, og til tross for at mange gjorde en innsats, virket det som om løpet var kjørt. Men man kan ikke gi opp en slik sak. Til det er saken for viktig både for Norge og norsk historie. Derfor tok jeg, i samarbeid med Aktive Fredsreiser og Jarle Andhøy et initiativ for å blåse nytt liv i saken under fjorårets trebåtfestival. Og hvem skulle ane at saken skulle bli så eksponert? Som en følge av dette initiativet ble det 19. februar gjennomført en seremoni på Akershus festning. Selv om dette kun var en symbolhandling, tror jeg slikt betyr mye, både for krigsseilerne og deres etterlatte. Det var Jarle Andhøy som var initiativtaker til seremonien, men med seg på laget fikk han Helga Arntzen og Aktive Fredsreiser. På denne måten har Risør nok en gang tatt plass i førersetet i kampen for krigsseilernes sak. Jeg ble både glad og stolt da jeg fikk en telefon fra Aktive Fredsreiser om å være en del av denne delegasjonen.

Krigsseilernes sak er en sak jeg brenner for. Heldigvis kan mye tyde på at det er tegn i tiden på at noe er på gang. Etter 70 års stillhet kom i fjor en beklagelse fra norsk politi for at de hadde vært med på å deportere de norske jødene. Men da var det bare ett levende tidsvitne igjen til å motta unnskyldningen. Det er et så grovt overtramp at man kan ikke gjøre den samme feilen en gang til. Så når nå Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen nylig ytret et ønske om å invitere krigsseilerne til et møte i departementet i løpet av kort tid, så har jeg et håp om at noe vil skje. La oss håpe at vi denne gang snart kan se en offentlig beklagelse - før det er for sent.

Også Facebooksiden «Det var hjem vi sjøfolk skulle – en hyllest til Krigsseilerne» har den siste tiden fått en merkbar økning i antall «likere». I løpet av et døgn fikk siden over 150 nye «likere». Dette viser at folk nå er blitt mer opptatt av krigsseilernes sak. Heldigvis.

Kåre Årseth fra Risør holdt en flott tale under seremonien på Akershus festning. Han rørte alle med sin historie. Og Kåre var klar på at folk bryr seg mer nå, og de tar dette med seg videre, og forteller yngre generasjoner at frihet og fred er kostbart, og at det koster menneskeliv.

Jeg vil rette en stor takk til Helga Arntzen og den utrolig flotte gjengen fra Aktive Fredsreiser som var med på å virkeliggjøre dette. Jarle Andhøy er selvskreven når ros skal deles ut. Norge trenger personer som Jarle. Personer som får ting gjort. Men fremfor alt vil jeg takke de mange krigsseilerne, og deres enker, for innsatsen under krigen. Spesielt Kåre Årseth som jeg har vært så heldig å bli godt kjent med. Det har vært en ære å få anledning tilbringe tid sammen med dere.