Gå til sidens hovedinnhold

– Tusen takk, Torill, for at du var den beste kollega noen kunne ønske seg

Artikkelen er over 3 år gammel

Torill Stiansen til minne.

MINNEORD

Dette er vanskelig og ufattelig trist. Tusen takk, Torill, for at du var den beste kollega noen kunne ønske seg. Du var alltid blid og imøtekommende. Din ekte og ujålete måte å møte andre mennesker på var unik. Du var samvittighetsfull og alltid et ja-menneske. Manglet det noen til en vakt var det deg, Torill, som stilte opp.

Vi så hvordan du taklet brukerne på dine rause og gode måte. Du hadde evnen til å se hver enkelt og hadde alltid et smil på lur. Du hadde evnen til å glede andre mennesker og du visste ikke det beste du kunne gjøre. En liten overrakelse eller noe godt i grytene, kaker i ovnen til helg og fest, og du hadde alltid evnen til å snu det negative til noe positivit med en god historie eller noen gode kommentarer. Når du kom på jobb gikk vakten som en lek.

Torill, du lærte oss mange ting. Du hadde stor livsglede og kunnde glede deg i hverdagen over de enkle ting, og du hadde en egen evne til å omgås alle slags mennesker.

Du var en ekte «Sevik-jente». Etter en slitsomt vakt hørte vi deg mange ganger si: «Å, nå skal det bli godt å komme hjem til Sevik og Teodor». Teodor var den lille bikkja som du var så glad i.

Vi vet at du hadde mange gode venner i livet ditt. Familien din stod øverst. Siri, Helge, Ann Helen og Jaran. Din dør stod alltid åpen. Du var den trygge, rause som alltid gav av deg selv.

Vi føler med dere. Tomrommet blir stort. Men alle de gode minnnene og samholdet dere har hatt vil bli en skatt å ta med videre på vegen.

Stoltheten over barnebarna som løp inn og ut hos deg, Torill, hørte vi mye om. Hvor glad du var for at de var nære og at de kunne være en del av din hverdag. Din bror Nils, Sissel og deres barn gledet du deg ekstra til at kom hjem til Sevik. Da kunne sommeren komme. Sjølv vil jeg aldri glemme ferien til Spania som du tok meg med på. Da du fylte 60 fikk du en reise og opphold av Nils og Sisel til deres fantastiske hus der nede. Vi koste oss som to dronninger og vi ble fraktet rundt omkring og opplevde mange minneverdige ting. Masse deilig mat og ikke minst vil jeg takke Sissel og Nils som var så hyggelige folk å være sammen med.

Vi er alle evig takknemlige for at vi fikk lov til å bli kjent med Torill og at vi fikk ha henne som kollega og venn.

Vi vil minnes deg som den flotte og gilde jenta du var. Vi lyser fred over ditt minne.

Det å savna

Det er eit privilegium

Å kjenna savn.

Vondt, ja og tungt.

Men det fortel

Om ein nærleik som var.

Om varme, lys

og latter.

Det å savna er

den andre siden

av det å ha fått.

Å ikkje kjenna

savn, ville vera å

aldri ha elska

Dikt av Bente Bratland Mæland

Kommentarer til denne saken