Konvoibyen i Risør har mistet sin bestyrerinne

Av

Ved Else Heistads bortgang er en tidsregning slutt i Risør. Et kapittel i krigsseilernes historie er over. Konvoibyen i Risør har mistet sin bestyrerinne. Norge har mistet en forkjemper, en støttespiller, en formidler og et dypt engasjert medmenneske.

DEL

MINNEORD

Else Heimstad sovnet stille inn på Risør sykehjem på ettermiddagen lørdag 31. august. Hun ble 95 år gammel. Hennes siste fødselsdag, 29. juni, ble feiret av en fullsatt aula i Konvoibyen. Her var representanter fra Forsvarets ledelse, selvsagt Marinemusikken i Horten, krigshistorikere og støttespillere fra fjern og nær. For de fleste av oss ble det et fint og verdig siste minne om Else. Hun holdt, uvanlig nok, ikke selv noen tale denne varme og solfylte ettermiddagen. Else bare lyttet, smilte og takket.

H.M. Kong Harald utnevnte i 2007 ekteparet Leif og Else Heimstad til Riddere av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for innsatsen for krigsseilerne og Konvoibyen.
- Det er utrolig at to mennesker av folket kan snu hele nasjonen, sa Kongen til ekteparet fra Horten og Risør under den påfølgende audiens på Slottet. Else bevarte dette utsagnet som et av sine sterkeste minner.

Leif gikk bort høsten 2010. Else fortsatt sitt viktige virke med mange støttespillere, ikke minst den nærmeste familie. Tapet av Leif og alt alvoret i arbeidet med krigsseilerne hadde satt sine spor hos Else. Men gleden og takknemligheten var der også i rikt monn; det varme smilet, glimtet i øynene, gleden over å være midtpunkt i fest og feiring og lykken ved å høre Marinemusikken spille i Konvoibyen og Risørs gater.

Krigsseiler-historien i Norge inneholder drama og patos om mot og fedreland, men også frykt, skam, uverdighet og etter hvert et ønske om å si unnskyld og gjøre opp for seg. Else og Leif Heimstad var der det skjedde og fikk mye til å skje. De er betegnet som velferds- arbeidere, og det sier mye om deres tilnærming. De arbeidet skulder ved skulder sammen med krigsseilerne. Leif var krigsseiler, Else hadde sittet hjemme og ventet. De åpnet et hjem for mange desperate og dypt traumatiserte mennesker. Mennesker som skulle ha vært hedret for et avgjørende krigsinnsats, men som i stedet ble hånet og sett ned på.

Det viktige arbeidet ble oppsummert da Konvoibyen markerte sitt 50-årsjubileum i 2018, med Kronprinsparet som hedersgjester. I Konvoibyen fikk krigsseilerne et hjem. Krigsseilerne bar ikke minst på psykiske og mentale skader, det som etter hvert ble anerkjent som KZ- syndrom og seinere posttraumatisk stress. Men det tok lang tid – altfor lang tid – før vi anerkjente at krigsskader var noe mye mer enn det fysiske vi kunne se og nokså enkelt forholde oss til.

Gjennom romanverket om Skogsmatrosen har Jon Michelet spredt budskapet om krigsseilernes prøvelser til nye generasjoner. Else Heimstad var med sin gode hukommelse og rike fortellerevne en god kilde for Michelet og mange andre forfattere og historikere.

Vi er takknemlige overfor Else og alle andre som har kjempet for krigsseilerne etter krigen. Det har vært en lang – og til tider uverdig kamp – men som har gitt resultater. Blant annet med en offisiell norsk beklagelse overfor krigsseilerne, framført i Fredsparken i Risør høsten 2013.

- Det var ingen heder, ingen oppfølging og ingen forståelse for søvnløse netter og psykiske senskader. I dag vet vi at hjemkomsten er avgjørende for om senskader utvikles eller ikke. Den kunnskapen manglet simpelthen den gangen og det gjør vondt å tenke på, sa

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i talen. Else Heimstad satt sammen med krigsseilerne og deres familier og nikket i ettertanke. Vi i Risør er heldige som fikk Konvoibyen. Selv om krigsseilerne er borte, har vi et stort minne å ivareta på vegne av oss selv og hele Norge. Nå er pioneren, aktivisten og krigsseilerenken

Else Heimstad også borte. Hun strålte i sitt viktige engasjement til det aller siste. Tankene går til Elses nærmeste familie som alltid støttet og oppmuntret henne. Vi er mange i Risør og over hele landet som minnes Else i stor beundring og takknemlighet.


Artikkeltags