– Når en står på Kirkegårdsbrua i dag og ser mot byen, så er det ganske naturlig å bruke ordet «brutalisme»

- Kommunen må, i betydelig grad, bidra og vektlegge et best mulig visuelt resultat, da løsningen blir byens byport for all framtid, skriver Arild Mathisen i dette leserinnlegget

- Kommunen må, i betydelig grad, bidra og vektlegge et best mulig visuelt resultat, da løsningen blir byens byport for all framtid, skriver Arild Mathisen i dette leserinnlegget Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det er mye godt å lese og mange gode forslag i de fire temaene som ble utredet i prosjektet «Miljøestetisk plan – Risør» i 2001. Bare så synd at disse rapportene synes å ligge i en skuff, slik at ingen kjenner til de.

I saken som omhandlet iskiosk ved Danielsens trapper, ble det vist til et godt forslag til opparbeidelse av det aktuelle området, hentet fra «Miljøestetisk plan». Rapporten viser også et godt skissemessig forslag til bebyggelse på rutebiltomta. Her framgår det tydelig at komiteen skjønte at dette området var svært viktig, og at det er selve byporten til trehusbyen Risør.

I boka «Eksempelet: Risør – Veien fram, vern av bygnings- og bymiljø i praksis» skriver daværende riksantikvar følgende:

«Risør slumret bekymringsløst i tiårene etter krigen. Mens termopanen herjet langs kysten og i de andre Sørlandsbyer som verst, lå Risør i en slags fredfylt Tornerosesøvn. På den måten slapp byen fri for brutalisme og betong, de prangende blå og blanke bankbygg og matkjedenes eternitiske kjedeligheter hvor tradisjonens strålende hvitmalte panel måtte vike for liggende, brede bånd i aluminium. Iblant kan det være en fordel å ikke slenge seg på modernismens karusell.»

Når en står på Kirkegårdsbrua i dag og ser mot byen, så er det ganske naturlig å bruke ordet «brutalisme». Vedlagte bilder dokumenterer dette. Utbyggerne har fått en frist av bystyret, som nå nærmer seg raskt, til å videreføre byggeprosjektet.

Da dette bygget har fått en massiv negativ oppmerksomhet, bør den videre utviklingen utredes av flere arkitekter som har erfaring og kompetanse innen denne type bebyggelse. Kommunen bør bidra til en konkurranse, hvor kulturvernseksjonen involveres i en jury. Det vil være avgjørende for en optimal løsning at det som kommer i høyden, blir tilbaketrukket, har et småskalaformat, bruk av fargesetting, materialbruk, takform ...

Kommunen må, i betydelig grad, bidra og vektlegge et best mulig visuelt resultat, da løsningen blir byens byport for all framtid.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken