Gå til sidens hovedinnhold

Nei til lønnsnedslag!

Sykepleiere og lærere har gjort en formidabel innsats under koronapandemien.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sykepleierne stod i fremste rekke for å behandle de smitterammede og ble hyllet med applaus fra balkongene rundt om på sykehusene for ett år siden. Og lærerne har på imponerende vis evnet å omstille seg og har klart å holde undervisningen i gang under krevende arbeidsforhold. Begge disse yrkesgruppene har måttet forholde seg til strenge smitteverntiltak med stor fare for egen helse.

Snart innledes årets tariffoppgjør. Det er et mellomoppgjør, hvor det kun forhandles om lønn.

Sykepleiere og lærere har lavt lønnsnivå og store lønnsmessige etterslep. – Dette må rettes opp innenfor en fleksibel praktisering av frontfagsmodellen, sier Unio-leder Ragnhild Lied. – Det er et unisont krav fra våre medlemsforbund at de med høyere utdanning i offentlig sektor må få en klar og tydelig reallønnsvekst.

Sykepleiere og lærere forhandler innenfor KS-området.

Lederen for arbeidsgiverne i privat sektor, NHO-sjef Ole Erik Almlid, er av en helt annen oppfatning enn Unio-lederen.

Almlid mener at ramma i årets oppgjør ikke må overstige anslått lønnsøkning hos Norges handelspartnere, som er på 2,2 prosent. Årets prisstigning er anslått å bli på 2,8 prosent. NHO går med andre ord inn for en reallønnsnedgang på 0,6 prosent (!)

– NHO mener også at frontfagsmodellen må beskyttes også i krisetid og advarer derfor mot å belønne grupper som sykepleiere og lærere med høyere lønn, ifølge Almlid.

Dette utspillet har provosert til gangs.

Beskytte frontfagsmodellen?

Fasiten fra fjorårets tariffoppgjør viser at det bare var offentlig sektor som lojalt forholdt seg til ramma på 1,7 prosent. Industrien, finansnæringen og andre i privat sektor gikk langt utover ramma. I snitt endte lønnsoppgjøret i privat sektor med en økning på 2,25 prosent.

– Når man nå igjen maner til moderasjon er det rett og slett lite troverdig. Denne ubalansen må rettes opp, ellers mister hele modellen tillit, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal til ABC-Nyheter.

Ifølge Utdanningsforbundet har lærerne i mange år hatt en svakere lønnsvekst enn andre kommunalt ansatte, noe som blant annet har gått ut over rekrutteringen: Av ansatte i lærerstilling er hele 15 prosent i grunnskolen og 21 prosent i videregående skole uten lærerutdanning. Denne våren blir 1.600 færre lærere enn vanlig uteksaminert.

– Jeg kan ikke forstå at Almlid virkelig mener at vi ikke skal bruke høyere lønn for å rekruttere flere lærere. Det virker som om NHO tror at det ikke foregår verdiskaping i offentlig sektor, sier Handal.

Premissene for oppgjøret i privat sektor er tydeligvis gitt. Det Norsk Industri og Fellesforbundet (frontfagene) blir enige om legger sterke føringer for oppgjørene som følger i privat og offentlige sektor.

Under fjorårets tariffoppgjør i KS-området ble det enighet om å utarbeide en rapport om undervisningspersonalets lønnsutvikling, med oppdaterte tall for 2020. Denne vil bli lagt til grunn for tariffoppgjøret nå i vår.

NHO-sjefens advarende pekefinger må blankt avvises. Et lønnsnedslag vil være en hån mot sykepleiere og læreres utdanningsnivå og verdiskaping. Det vil samtidig forsterke bemanningskrisen i helse- og oppvekstsektoren.

Vi får håpe at KS fremstår som en mer ansvarsfull forhandlingsmotpart når forhandlingene tar til 21. april

Kommentarer til denne saken