(Romerikes Blad)

– Norges Bank bør følge etter og heve med 0,75 prosentpoeng, skrev Holvik da hun kommenterte beslutningen til den amerikanske sentralbanken om å klinke til med en trippel renteheving for å, få bukt med den galopperende prisveksten.

Norges Bank bør ikke gå for forsiktig fram, slik den kanskje har hatt for vane, med enkle renteøkninger på 0,25 prosentpoeng av gangen, mener Holvik. Det tar mellom ett og to år før en renteøkning får full effekt på økonomien, framholder hun. Det er bedre å ta i litt nå, for å slippe å komme på etterskudd og bli tvunget til å heve renta mye på kort tid, poengterer Holvik overfor NTB poengterer.

– Erfaringene som nå er gjort i USA, bør være en vekker for Norges Bank. Ved å kun øke renta med 0,25 prosentpoeng i juni, øker risikoen for at vi også i Norge får en overoppheting av økonomien, med kraftig økende inflasjon, skriver hun i sin analyse etter det amerikanske rentesjokket.

Norges Banks rentekomité møtes onsdag denne uka. Beslutningen blir offentliggjort torsdag formiddag. Holvik tror ikke banken kommer til å følge hennes råd, men slutter seg til en stadig økende gruppe økonomer som tror styringsrenta blir satt opp 0,5 prosentpoeng i denne omgang.

Venter høyere rentetopp

– Vi tror verken på doble eller triple rentehevinger. Norges Bank vil være forsiktig og heve styringsrenta med 0,25 prosentpoeng, og samtidig oppjustere rentebanen med rundt 0,5 prosentpoeng – tror vi, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets til NTB.

Der i gården venter man på fire-fem rentehevinger à 0,25 prosentpoeng før nyttår og en styringsrente på rundt 3 prosent ved utgangen av neste år. Sentralbanken kan føle seg trygg på at økte renter vil ha en nær direkte effekt på etterspørselen her hjemme – i langt større grad enn økte renter i USA har det.

– Norge er veldig annerledes enn USA, der de alle har faste renter og sånn sett ikke blir direkte påvirket av at styringsrenta stiger. Her har de fleste flytende rente, påpeker Olsen, som understreker at det er en rekke forhold som alle taler for at renta skal kraftig opp også her hjemme.

Det er sterkt press i økonomien, høy og stigende prisvekst, svært lav arbeidsledighet og høyere lønnsvekst enn antatt. Samtidig er kronekursen svært svak og rentene ute på oppadgående.

– Men vi tror ikke Norges Bank opplever at det er panikk ennå. Så lenge de hever renta jevnt og trutt, vil det bite fra seg i norsk økonomi. Vi har ikke like hastverk her som i USA, sier han.

Tror på dobbel renteøkning

Det overordnede målet for pengepolitikken er å opprettholde en stabil pengeverdi gjennom lav og stabil inflasjon – fortrinnsvis på 2 prosent i året. Når prisene stiger mye over tid, settes gjerne styringsrenta opp for å kjøle ned økonomien, mens den gjerne senkes i krisetider for å stimulere til økt økonomisk aktivitet.

I starten av juni var tolvmånedersveksten på 5,7 prosent – det høyeste nivået på 30 år. Statistisk sentralbyrå anslo i sin siste prognoserapport at prisveksten i år vil ligge på 4,7 prosent.

– Vi venter en dobbel renteøkning på 0,5 prosentpoeng på torsdagens møte og videre 0,25 prosentpoeng på rentemøtene i august, september og desember og ingen renteheving i november, sier sjeføkonom Marius Hov i Handelsbanken til Dagens Næringsliv.

Han venter en boliglånsrente på rundt 3,5 prosent ved utgangen av året, gitt at utlånsrentene ligger rundt 1,5 prosentpoeng over styringsrenta, slik den vanligvis gjør. Hvis rentebanen oppjusteres slik de fleste analytikerne tror nå, vil vi ha en boliglånsrente mellom 4,5 og 5 prosent ved utgangen av 2024.

Importert inflasjon

Mens sjeføkonom Øystein Dørum i NHO sier til NTB at han deler oppfatningen av at renta skal opp på et høyere nivå enn sentralbanken signaliserte i mars, mener hans «motpart» Roger Bjørnstad i LO at det ikke er åpenbart at høyere rente er rett middel mot en altfor høy inflasjon.

Han peker på at mye av prisveksten er importert og skyldes stigende internasjonale priser på varer som mat, energi og drivstoff. Dette er faktorer som ikke påvirkes av norske renter. Derfor blir det heller ikke riktig med kraftige norske rentehopp i situasjonen vi er inne i nå, mener Bjørnstad.

Etter å ha holdt styringsrenta på rekordlave 0 prosent i nesten halvannet år, fant Norges Bank grunnlag for en forsiktig økning på 0,25 prosentpoeng i fjor høst. Siden den gangen har den økonomiske gjeninnhentingen vært over forventning, samtidig som inflasjonen de siste månedene har steget kraftig. Nå er det bred enighet om at renta skal heves med en rekke økninger det neste halvannet året.