Gå til sidens hovedinnhold

Ny E18: Veiplanleggingens trange handlingsrom

Har vi en nesten umulig oppgave? Jeg spør på vegne av oss som nå planlegger vei som koster mange milliarder og som påvirker utviklingen av landsdelen vår i tiår framover. Jeg har fortsatt tro på at vi klarer jobben. Men innimellom røyner det virkelig på.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mange engasjerer seg planleggingen av ny firefelts E18 mellom Grimstad og Dørdal i Bamble. Vi er et styre på åtte, stort sett ordførere i hver våre kommuner, som leder dette planarbeidet i samarbeid med Nye Veier. Vi er ferdige med en kommunedelplan og skal før sommeren forhåpentligvis vedta en ferdig reguleringsplan. Alle planer må godkjennes av by- og kommunestyrene i hver enkelt samarbeidskommune.

Veiplanlegging er komplisert. Ikke minst når man møter stat og nasjonale myndigheter på sterkt trykk på minst to fronter. På den ene siden står Nye Veier og vil bygge ny vei rimelig og raskt. Det er bra. På den andre siden står Statsforvalteren og stiller krav om å ta sterkere hensyn til klima, miljø, skog, myrer og andre viktige naturområder. Det er også bra. Inni alt dette står alle som vil bidra med sine meninger og interesser i en bred prosess for medvirkning. Det er en viktig del av demokratiet og er selvsagt også bra.

Midt oppi dette står en gruppe folkevalgte fra åtte kommuner, med hver våre interesser, som skal prøve å komme fram til en slags enighet. Jeg trøster meg med at Jens Stoltenberg mener evnen til å inngå kompromisser er en sterkt undervurdert kunst. Men som styre må vi spørre oss om vi strekker kompromissene for langt. Om vi arbeider innenfor rammer som er for trange? At de mange interessene, sammen med forutsetningene for arbeidet, faktisk ikke lar seg føye sammen?

Først om Statens tosidige grep om veiplanleggingen. Nye Veier er et statlig aksjeselskap som skal planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde trafikksikre hovedveier. Målet er å redusere reisetid, knytte sammen bo- og arbeidsmarkedsregioner og sørger for færre drepte og hardt skadde i trafikken. Stortinget har gitt Nye Veier mandat til å prioritere rekkefølgen på prosjektene ut ifra samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Samferdselsministeren er bedriftens generalforsamling. Han gir ordre om å få mer vei for pengene. Det vil si at de økonomiske rammene krympes. Det er isolert sett et godt mål. Skattebetalernes penger skal brukes fornuftig.

Les også

Risør gikk på nok et E18-tap og mister «næringsveien»: – Dette er veldig trist

Statens andre side forvaltes av Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen). De ivaretar nasjonale interesser og har vært veldig tydelig på natur- og klimainteresser. Jeg tror vi en inne i en tid der veibyggingens naturinngrep vurderes stadig grundigere og strengere. Det er positivt. Vår erfaring fra Agder er at Statsforvalteren bidrar til et totalt sett bedre veiprosjekt. Men Statsforvalteren har ikke ansvar for veiutbyggingens økonomiske rammer, og tunneler og andre natursparende tiltak koster mye penger. Det er heller ikke enkelt å løfte tydelige næringsinteresser i kampen mot naturinteressene. Det har vi sett i Risørs kamp for å beholde den omtalte «næringsveien», et tungt krav fra de næringsdrivende på Moland industriområde som totalt representerer over 500 arbeidsplasser. Her kunne til og med Statsforvalteren ha tatt næringsinteresser uten at det hadde lagt nevneverdige utgifter til utbyggingen. Men her ble det helhetlige hensyn til miljø- og naturinngrep satt høyest. Den avgjørelsen må vi akseptere. Om enn med tungt hjerte, særlig jeg som Risør-ordfører.

Vi som prøver å planlegge vei sitter derfor i et ganske trangt handlingsrom mellom to statlige aktører, en veiutbygger og en Statsforvalter, som med de beste hensikter ivaretar sine oppgaver. Og ikke nok med det. Vi skal ivareta interesser fra våre egne kommuner i tillegg til store bunker med innspill fra berørte, og ikke fullt så berørte, parter i veiutbyggingen.

Les også

Disse fire stedene håper kommunen overskuddsmassen fra E18 kan gå

Noen spør om vi egentlig har et handlingsrom, eller om vi bare er med på en tur der andre holder i rattet og der vi må sitte som meglere mellom statlige interesser som egentlig enten burde ha samkjørt seg mer eller ordna opp seg i mellom. Jeg vet at vi, hvis vi klarer jobben, bidrar til en raskere planleggingstid enn alternativet, som er en statlig plan. Hvis vi lykkes sånn noenlunde, bidrar vi også til en planlegging der lokalkunnskap og nærhet til utfordringene blir tatt mer hensyn til. Altså en raskere og bedre veiutbygging. Forutsetningen for styrets kraftpotensial ligger i at vi står sammen. Men arbeidet har vært krevende og månedene fram til sommeren blir enda mer krevende.

Både Statsforvalter, fylkeskommune og andre aktører i arbeidet utøver altså en gjerning med de beste hensikter. Det gjelder også Nye Veier, som ofte er utsatt for en slags demonisering og omtales som kun pengestyrte og lite følsomme for de innspill som kommer. Det er etter min mening urettferdig. Nye Veier arbeider målbevisst innenfor de rammer og det system de er satt til å arbeide innenfor. De holder seg også lojalt til målene for hele virksomheten og målene for hvert enkelt veiprosjekt. Vi ser alle hvor negativt det oppfattes når prisrammene på offentlige utbyggingsprosjekter overskrides, enten det er stortingsgarasjer eller glassheiser. Det blir galt å angripe Nye Veier for at de viser streng budsjettdisiplin og minner oss på når rammene står i fare for å sprenges. Ansvaret for rammene ligger hos Regjeringen og Stortinget.

Les også

De kjemper for et E18-kryss som kan gi Risør sårt tiltrengt næringsutvikling

Jeg vil også avvise at vi i planstyret ser dette arbeidet som en slags spill der vi ufølsomt flytter veilinjer på kartet uten å tenke på at det som foreslås vil kunne ta fra folk hus og hjem, kjære turområder og vakker natur. Her kan jeg snakke for meg selv og mine kolleger i styret og si at vi virkelig tar dette på største alvor. Vi ser engasjementet og ofte fortvilelsen hos mennesker som er nær oss i våre lokalsamfunn. Men som politikere har vi også et utviklingsansvar på vegne av våre kommune og vår region. Det forsterkes ytterligere ved etablering av batterifabrikk og kanskje en hel «batterikyst», der gode veier er en del av innsalget.

Så, klarer vi å lage en god reguleringsplan for veistrekningen Tvedestrand-Dørdal før sommeren og klarer vi litt seinere å inkludere en god plan for strekningen Arendal-Grimstad en stund etter det? Jeg tror det og håper det virkelig. Men lett blir det ikke.

Per Kristian Lunden, ordfører (Ap) i Risør og leder av styret for plansamarbeidet E18 Grimstad-Bamble.

Kommentarer til denne saken