Prisras på strøm og mat

PRISFALL PÅ STRØM: Strømprisene falt 10 prosent i fjor og bidro til en svært lav total prisstigning.

PRISFALL PÅ STRØM: Strømprisene falt 10 prosent i fjor og bidro til en svært lav total prisstigning.

Av

Prisstigningen har ikke vært lavere siden 2012, mye takket være en klar nedgang i strømprisene og juletilbud på mat. Nordmenn får mer igjen i lommeboken.

DEL

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fredag morgen viser at prisene fra desember 2018 til desember 2019 steg med 1,4 prosent. Fra november til desember i fjor falt prisene med 0,3 prosent.

Ifølge SSB var den viktigste bidragsyteren til nedgangen prisfall for matvarer og alkoholfrie drikkevarer. Disse prisene falt i desember med 1,9 prosent.

- Nedgangen i matvareprisene skyldes i stor grad typiske juletilbud, og er av omtrent tilsvarende størrelsesorden som desember måned de siste årene, forklarer førstekonsulent Gunnar Larsson i SSB.

Laveste siden 2015

Prisene på elektrisitet og nettleie falt med 10,1 prosent i fjor, som bidro til den lave totale prisstigningen.

- Med unntak av september i 2019, er dette den laveste 12-månedersendringen for elektrisitet og nettleie siden 2015. Til sammenligning viste 12-månedersendringen i desember 2018 en oppgang på 29,8 prosent, kommenterer Larsson.

Noe av reduksjonen i strømprisen kan ifølge NVE tilskrives uvanlig stor produksjon av vindkraft i Norden i første halvdel av måneden, i tillegg til mildt vær og nedbør.

Vi må altså tilbake til 2012 for å finne en lavere prisstigning på årsbasis. I 2018 steg prisene totalt med 2,7 prosent.

Mer å rutte med

Den lave prisstigningen kombinert med en god lønnsvekst på over 3 prosent er godt nytt: Det gir en solid bedring i kjøpekraften, i hvert fall for de som har lav eller ingen gjeld.

Når det gjelder kjerneinflasjonen (se definisjon nederst), steg den i 2019 med 1,8 prosent. Fra november til desember falt disse prisene med 0,2 prosent.

I november steg prisene med 0,3 prosent og med 1,6 prosent fra november 2018 til november 2019.

Mål: 2 prosent

Norges Bank har som mål at kjerneinflasjonen over tid skal stige med ca. 2 prosent. En høyere prisstigning enn det øker isolert sett faren for renteøkninger, mens en lav prisstigning kan gi rentenedsettelse fra sentralbanken.

Ifølge morgenrapporten til DNB ventet de fleste at kjerneinflasjonen skulle vokse med 2,0 prosent, som i november. Norges Bank og DNB anslo derimot en vekst på 1,9 prosent. DNB skriver at blir utfallet som ventet, betyr det antakelig null og niks for Norges Banks rentevurderinger.

Handelsbanken Capital Markets skriver i en kommentar at kjerneinflasjonen har kommet godt ned fra toppnivåene og beveger seg nå rundt inflasjonsmålet på 2 prosent. Banken mener det underliggende prispresset er forenlig med at inflasjonen fortsetter å holde seg nær dette målet i tiden som kommer.

Konsumprisindeksen (KPI) viser utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge. Endringen i KPI er et vanlig mål for inflasjon.

KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) er et mål for underliggende utvikling i konsumprisene.

Artikkeltags