Bank advarer mot helt ny bedragerimetode – kundene svindles på Finn.no

SKUMMELT: Terje Fjeldvær i DNB mener det er skummelt hvor avanserte de nye bedragerimetodene er.

SKUMMELT: Terje Fjeldvær i DNB mener det er skummelt hvor avanserte de nye bedragerimetodene er. Foto:

DNB opplever en oppsiktsvekkende økning i bedrageriforsøk mot kundene og banken og advarer mot en helt ny svindelmetode.

DEL

(Kragerø Blad Vestmar) DNB har kommet med sin årlige rapport om svindel. Det er Seksjon Financial Cyber Crime Center (FC3) i banken som står bak rapporten. De jobber for å forebygge, avdekke og utrede bedragerier mot DNB og kundene, og fjorårsrapporten fra FC3 er ingen lystig lesning.

Økningen i antall bedrageriforsøk fra 2018 til 2019 er på 25 prosent. Det er en økning svindeljeger Terje Fjeldvær i DNB omtaler som «veldig stor».

– Ja, 25 prosent økning fra et år til annet er betydelig og veldig spesielt, sier han til Nettavisen Økonomi.

Han trekker særlig fram den enorme økningen i investeringsbedragerier på 125 prosent. Svindlerne benytter blant annet norske kjendiser som lokkemiddel.

Misbrukt

– Kundene ser en annonse i sosiale medier, der kjendisers navn blir misbrukt. Når kundene klikker på en lenke, kommer de inn på en profil med en handelsplattform. Her får de en god brukeropplevelse, og så gjør de en liten investering, forteller Fjeldvær.

– Etter den første investeringen får de intetanende kontakt med selgere som overtaler dem til å kjøpe mer. Selgerne er hyggelige folk som gjennom telefonsamtaler manipulerer folk til å investere mer, men kundene havner inn i et mønster der de handler mer og mer. I noen tilfeller tar de opp forbrukslån for å finansiere investeringene, fortsetter han.

Bak den gevinsten kundene ble forespeilet, er det ingenting. Midlene er tatt ut med en gang de blir satt inn.

– Mye av økningen i investeringssvindler kommer fra falske annonser der kjendisene er misbrukt. Mange av kundene refererer til disse annonsene, de regner med at hvis kjendiser som Olav Thon driver med dette, er dette trygt. De klarer ikke å filtrere og sortere informasjon, sier svindeljegeren.

Falsk stemme

Bedragerimetodene blir stadig mer raffinerte og utspekulerte.

– I Storbritannia i fjor høst hadde vi for første gang et tilfelle der svindlerne hadde forfalsket en stemme til å gjennomføre bedrageri, såkalt deepfake. Denne teknologien er nå tilgjengelig, og den er skremmende, fordi selv varsomme mennesker vil få problemer med å skille sant fra usant, sier Fjeldvær.

Og faktisk er det en helt ny svindelform på vei, som er avdekket nå senest denne uken. Det er snakk om phishingangrep via Finn.no. Ved phishing kontaktes offeret som regel via en e-post, hvor avsenderen framstår som en reell virksomhet, for eksempel en bank.

Stjeler identiteten

– Hvis du trykker på søknadslenken på Finn.no, havner du på en phishing-side. Da får du vite at søknaden skjer i samarbeid med DNB, og der du må oppgi fødselsnummer og BankID. Da stjeler phishing-siden din BankID under dekke av å være et ekte firma.

– Dette liker jeg veldig dårlig, for dette er sider selv aktsomme mennesker kan gå inn på. Det har ennå ikke vært så mange inne på disse phishing-sidene, men det er en ny utvikling Finn.no og DNB nå tar fatt i og går ut med advarsler om, sier Fjeldberg.

En annen vanlig svindelform er direktørbedragerier. Dette er bedrageriforsøk mot personer i ledende stillinger som i utgangspunktet burde ha stor bevissthet om svindel. Denne bedrageriformen økte med hele 32 prosent fra 2018 til 2019.

Skuffende

– Ja, det er den utviklingen i 2019 jeg er mest skuffet over. Antall direktørbedragerier øker, og jeg mener profesjonelle parter bør ha høyere bevissthet rundt sine betalingsrutiner. De bør vite at e-post er utrygt og ha rutiner som avdekker e-post-kommunikasjonen som ikke er riktig.

– Det som overrasker meg totalt sett med fjoråret, er den store økningen i investeringsbedragerier med over en dobling og økningen i direktørsvindel, sier Fjeldberg.

– Hvordan avdekker dere disse bedrageriforsøkene?

– Vi har Investert i avanserte systemer som overvåker betalinger for å sjekke om kunden kan bli manipulert. Det gjør vi ut fra vår kjennskap til hvordan bedragerier gjennomføres, svarer Fjeldvær.

Og selv om det var en stor økning fra 2018 til 2019, ser det ikke så mye lysere ut i år.

– Nei hvis vi ser på starten på året og legger den til grunn, blir det ikke mindre. Vi har ekstremt mye å gjøre, sier Fjeldvær.

Skummelt

DNB kaller i en e-post økningen i svindelforsøk og metoder for skremmende lesning. Fjeldvær mener det er lagt på litt, men han lever med dette hver dag.

– Jeg er mer opptatt av at det er en overraskende høy økning fra fjoråret. Skremt er jeg ikke, men jeg synes den økende kvaliteten på forfalskningene er skummel, sier han.

FC3 skriver i rapporten at organiserte kriminelle er involvert i underslag, hvitvasking, narkotika- og våpensalg, arbeidslivskriminalitet, ulovlig menneskehandel, prostitusjon og terror. Organiserte kriminelle utnytter sårbare grupper som flyktninger til å begå ID-tyverier og be om usikrede lån og billån i den ID-svindledes navn.

Over ti per dag

Seksjonen til Fjeldvær behandlet i fjor 4042 bedrageriforsøk, over ti per dag hvis vi inkluderer alle årets dager. 89 av disse bedrageriforsøkene ble anmeldt til politiet. Det er en nedgang på 21 prosent fra 2018, men det skyldes kapasitetsproblemer.

Ifølge DNB forhindret svindeljegerne at banken og kundene i fjor tapte 993 millioner kroner av et totalt bedrageribeløp på 1223 millioner. Med andre ord kunne ikke Fjeldvær og kollegaene hindre at svindlerne fikk utbetalt 230 millioner.

– Det er vanskelig å stanse alle forsøk, fordi modus endres hele tiden. Videre er det ofte slik at ofre for manipulasjon ikke selv innser de er ofre. De lytter ikke alltid til våre råd når vi kontakter dem. Det er derfor ikke realistisk å stanse alle forsøk, sier svindeljegeren.

Artikkeltags