Gå til sidens hovedinnhold

Ordfører Lunden besøkte flyktningleirer i Libanon: – Fikk flyktningkrisa tett på

Artikkelen er over 3 år gammel

SYNSPUNKTER: Ordfører Per Kr. Lunden kom tett på flyktninger da han besøkte Libanon før jul. Her skriver han om erfaringer og synspunkter etter turen.

Flyktningkrisen er ikke over, selv om færre flyktninger kommer til Norge. Verden ser ut til å ha fått en permanent flyktningkrise.

Syria-krigen har drevet 5,7 millioner mennesker på flukt og ytterligere 6,3 millioner er fordrevet innad i landet.

I bystyret i Risør diskuterte vi i siste møte før jul om vi skulle ta i mot 10 eller 20 flyktninger i 2018.

Uka før var jeg på besøk i Libanon, et land like stort som Vestfold fylke. Libanon har tatt i mot 1,5 millioner flyktninger, selv om det er vanskelig å beregne. Flyktningene, de fleste fra Syria, utgjør rundt en tredel av alle innbyggerne i landet.

Jeg besøkte landsbyer som hadde flere flyktninger enn egne innbyggere.

Håpløshet

Noen få dager i Libanon er ikke nok til å forstå en flyktningkrise.

En tur i en flyktningleir er heller ikke mye å bygge på for å forstå hvordan flyktninger har det. Men det er nok tid til å forstå at håpløsheten brer seg i provisoriske bosettinger og leire der syriske flyktninger har bodd i inntil seks år.

Voksne flyktninger føler desperasjon og er nedtrykte og motløse. Identiteten som flyktning begynner å sette seg og mange leter etter en tilhørighet og et formål med livet. Det gir muligheter for voldelige ekstremistgrupper som tilbyr «noe å tro på».

Over 65 millioner mennesker er på flukt. Rundt 40 millioner av disse er på flukt i eget land, mens over 25 millioner er flyktninger ellers i verden. Halvparten av alle flyktninger er barn.

Flyktninger får heldigvis ofte noe hjelp der de er. Mat, vann og provisoriske telt og annet helt grunnleggende. Men det er en liten trøst for de som har flyktet fra et land i ruiner.

Det er ikke Norge og andre rike land som tar i mot flest flyktninger. Våre norske og europeiske bidrag er minimale i forhold til nabolandene til der flyktningene kommer fra.

Norge mottok 3460 asylsøkere i fjor. På samme tid mottok Uganda over 532.000 flyktninger.

Barn er sårbare

Barn og ungdommer er ofte de mest utsatte. Skolegangen halter og barn blir lett ofre for slavearbeid, menneskehandel og grov utnytting. Foreldrene ønsker det beste for barna, men lar seg ofte lure når barna tilbys en vei ut av flyktningleirene. Samtidig har barn en helt egen evne til innimellom å holde problemene ute, glemme omgivelsene og med smil og glede gi seg inn i lek, sang eller en spontan fotballkamp. Noen barn klarer seg alltid, men dessverre vet vi at mange barn preges av vanskelige år som flyktninger resten av livet.

Jeg har fått en påminning om at flyktningkrisen ikke er over. Den er bare så enormt mye mer merkbar andre steder enn i Norge akkurat nå. Og hva skal vi gjøre med det i Risør? Jo. Være takknemlige og tenke over hvor godt de aller fleste av oss har det. Og igjen minne hverandre på at verden er full av uløste problemer – som også krever vår innsats.

Gledelig jul og godt nytt år!

Kommentarer til denne saken