Dette er rapporten som vil gi bilistene bompenge-sjokk

Korrigering: I denne saken sto det opprinnelig at en tur til Oslo kunne koste 255 kroner i bompenger. Dette regnestykket tar ikke hensyn til «timesregelen» i dagens Oslo-bomring, og det riktige tallet er derfor 170 kroner.

På Debatten i forrige uke ble det svært høy temperatur da bompenger ble diskutert. For å redde Fornebubanen vil bomsatsene i hovedstaden økes med i snitt 40 prosent, samtidig som nesten alle andre prosjekter skrotes.

Les også

Fredrik Solvang: - Nei, åh! Svar på spørsmålene, vær så snill!

Ønsker vesentlig høyere bomsatser

Denne økningen er lavere enn det samferdselsbyråd Sirin Stav (MDG) ønsker. I sendingen sa hun at hun hadde fått faglige anbefalinger om at prisene måtte betydelig videre opp, uten å konkretisere det. Programleder Fredrik Solvang presset byråden for svar:

- Men velgerne dine fortjener jo å vite hva du faktisk mener! Vi andre fortjener også å vite hva som er MDGs politikk, presset Solvang.

- Vi har fått en rapport som klimaetaten har bestilt, og den snakker om doble priser. Men det er uten at vi har masse bompengeprosjekter rundt byene som kommer i tillegg, som de andre partiene ønsker, svarte Stav.

Se video: Grilles av Solvang: - Vi fortjener å vite!

Har regnet på effekten av økte bompenger

Rapporten Stav viser til er et internt notat som ble sendt fra Klimaetaten til sekretariatet i Oslopakke 3 rett før jul. Det har fått navnet «Klimavurdering mulige takstopplegg Oslopakke 3».

Notatet inneholder ikke noen klare anbefalinger om hva bompengenivået bør være, men inneholder mange overordnede betraktninger om hvordan man kan få ned biltrafikken i hovedstaden. Det har også utregninger av hvordan sju forskjellige takstnivåer i bomringen vil påvirke utslipp og trafikkutviklingen i Oslo.

85 kroner per bomsnitt - før det virkelig skal strammes til

Det eneste av de sju nivåene som er i nærheten av å nå Oslos klimamål om kutt av 95 prosent av klimagassutslipp i 2030, er det som kalles Eksempel 4. Ifølge rapporten er dette eksempelet laget som et tillegg til de seks andre spesielt «for å komme nærmere klimamålene».

Ifølge Klimaetatens utregninger vil dette eksempelet sørge for et utslippskutt på drøyt 90 prosent. Til sammenligning er «referansebanen» (dagens satser) kutt på rundt 70 prosent. Årsaken til at man uansett faller så mye er i all hovedsak at stadig flere elbiler uansett vil komme de neste årene.

For å nå målet har de lagt inn at bompengene for hver av bomsnittene fra 2024 skal være som følger:

Oslo består i dag av tre forskjellige bomsnitt. Avhengig av hvilken retning du kommer fra, må du gjennom alle tre for å komme inn til sentrum, men på grunn av timesregelen slipper du å betale for billigste passering. Med disse takstene betyr det at du må regne med å betale opp til 170 kroner for å komme inn til sentrum.

I tillegg må man betale for minst ett bomsnitt for å komme ut igjen av byen.

Hele poenget med takstene er å gjøre det så dyrt at du velger å droppe reisen, eller reise på en annen måte.

Vil gjøre det enda dyrere - både for elbil og fossil

Takstene som er oppgitt i eksempelet over er fra 2024, men rapporten er klar på at dette ikke er det endelige målet:

- Bompengene øker kostnaden for reiser og gjør bilen dyrere og mindre attraktiv. Elbiler er billigere i drift enn fossile biler. For å redusere trafikken er prisen for bil sammenlignet med for eksempel å reise kollektivt avgjørende. Derfor bør elbiltaksten også økes på sikt. For å nå trafikkreduksjonsmål bør det i tillegg jobbes med flere trafikkreduserende virkemidler, står det ikke mindre enn to ganger i oppsummeringen av rapporten.

Målet er ifølge rapporten veldig klart: Å gjøre det så dyrt å bruke fossilbil at det forsvinner helt fra Oslo:

- For at klimamålene for 2030 skal nås må fossilbiler ut av bilbestanden. En strategi for å [få] ut de siste fossilbilene kan være økte priser for fossile biler i bomringen etter 2025. En slik strategi kan signaliseres i handlingsprogrammet, eller som mandat til neste runde med forhandlinger og Stortingsvedtak, står det.

Ønsker å bruker mer pisk

Når Klimaetaten snakker om «flere trafikkreduserende virkemidler», snakker de i praksis om pisk:

- Overordnet kan det skilles mellom pisk og gulrot, eller tiltak som er restriktive og gjør det vanskeligere eller dyrere å reise med bil eller som slipper ut klimagasser, og tiltak som gjør det lettere å velge noe annet, skriver etaten.

Pisken er ifølge etaten helt avgjørende:

- En virkemiddelpakke som utelukkende består av tilretteleggende tiltak vil være mye dyrere og mindre effektiv enn en godt sammensatt virkemiddelpakke:

De ramser opp følgende tiltak:

Pisk:

• CO2-avgift
• Bompenger
• Nullutslippssoner
• Parkeringstiltak (fjerne parkeringsplasser eller øke pris)
• Redusert fremkommeligheten for bil
• Redusert hastighet

Gulrot:

• Fortetting og arealplanlegging (bygge mer rundt kollektivknutepunkt)
• Bedre kollektivtransport
• Tilrettelegge for sykkel og gange

Åpen for å bytte ut bompenger

Det pågår for tiden et langsiktig arbeid med å erstatte bompenger med «veiprising», som er et system der man må betale en avgift per kilometer man kjører. Denne avgiften skal variere avhengig av hvor og når man kjører.

Klimaetaten er positiv til en slik endring:

- Veiprisning er i teorien et effektivt virkemiddel til å redusere utslipp ved å blant annet endre antall reiser med bil, reisetidspunkt og reisemål, skriver de.

Fordi eventuelle løsninger for dette fortsatt er usikre, er de derimot klare på at en del ting må tas med i det videre arbeidet. Blant annet er de opptatt av at pengene går til de områdene hvor bilen brukes, ikke hvor eieren bor.

De er også svært opptatt av at veiprising ikke skal gjøre det billigere å bruke bil.

De skriver:

• Den gjennomsnittlige totale brukerbetalingen for bilbruk må ikke reduseres
• Utredningen bør ikke bindes av et krav om provenynøytralitet

Det siste punktet betyr at de ønsker en mulighet for at veiprising skal kunne brukes til å hente inn mer penger fra bilistene.

Nettavisen har stilt en rekke spørsmål til samferdselsbyråd Sirin Stav om rapporten. Kommunikasjonsavdelingen oppgir at de ikke har hatt kapasitet til å svare. Samferdselsbyråden har ansvaret for flere pågående kriser, inkludert Fornebubanen, vannmangel og Oslopakke 3-avtalen.