Om å spare seg til fant - salg av kommunale bygg

Elen Lauvhjell mener at Kirkegata 1 (Menighetskontoret) og Musikkens Hus ikke må røres.

Elen Lauvhjell mener at Kirkegata 1 (Menighetskontoret) og Musikkens Hus ikke må røres.

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er farlig å være politiker, særlig i magre tider, for vedtakene slår tilbake på oss rundt neste sving. Salg av kommunale bygg er en slik sak, der et politisk flertall har bedt rådmannen om å se på mulighetene for salg av kommunale bygninger. Oppdraget, som kommer fra Høyre, er at rådmannen skal «ta fram en oversikt over alle kommunale bygg, inkludert oversikt over driftskostnader, vedlikeholdsbehov på kort og lengre sikt, leieforhold, leieinntekter, etc.» Tanken er god, men det likevel er en ganske krevende bestilling, og rådmannen tar derfor for seg noen bygg av gangen, og det mener jeg er bra. En stor rapport blir fort blir uoversiktlig, og gjør det vanskeligere å sette seg inn i inn i hvert enkelt tilfelle.

Saken var først oppe i formannskapet 14. mai, og går videre til bystyret 28. mai. I første omgang er det følgende bygg som er satt under lupen: Kirkegata 1 (Menighetskontoret), Prestegata 9 (Gymnastikken), Branntårnet og Musikkens Hus.

Innstillingen fra Rådmannen sier blant annet at vi skal beholde Branntårnet, det er bra. Han vil selge Prestegata 9, og vil at det skal jobbes videre med å vurdere salg av Musikkens Hus og Kirkegata 1.

Det står veldig tydelig hva som skal tas vurderes, og det er «bygg som enten har lav kommunal aktivitet/kommunalt behov, lavt aktivitetsnivå eller høyt vedlikeholdsbehov». I så fall finner jeg ikke grunnlag for å gå videre med de nevnte byggene, når de ikke innfrir kriteriene for salg. Snarere tvert imot!

Alle disse er bygninger kan skilte med sentral beliggenhet, høyt aktivitetsnivå, brei deltakelsesflate, og er ikke minst svært viktige for kulturlivet, for frivilligheten, for våre lovpålagte kommunale oppgaver som arbeidstrening og inkludering i arbeidslivet (Lisand), og for ikke å glemme er de sentrale for å opprettholde et levende sentrum.

For å ta menighetskontoret først, så er beliggenheten svært gunstig, akkurat som ved Søndeled menighetskontor ligger det i verdifull nærhet til kirken. Kirkegata 1 er et flerbrukshus med mye aktivitet, blant annet som eldresenter (Vi over 60), møtelokale for lokale klubber, arrangementer, øving og utleie, superviktig HEL-aktivitet, konfirmasjonsarbeid og annet menighetsarbeid. I tillegg er det et viktig hus for Kammermusikken, som fyller lokale opp med musikere, instrumenter, øving og kammertoner en hektisk men herlig uke hver sommer.

Det bør vektlegges at menighetskontoret selv verdsetter byggets beliggenhet og ikke ønsker å bli flyttet. Kommunen vil fortsatt ha ansvar for at kontoret opprettholdes i kommunal regi, og er langt på vei ansvarlig for at en eventuell flytting ikke ødelegger for den store aktiviteten som er knyttet til både bygget og menighetsarbeidet i Risør. Det er også et poeng at dette huset skaper verdifull aktivitet i sentrum, både som arbeidsplass men også som knutepunkt for ulike aktiviteter.

Så til rosinen i pølsa, nemlig Musikken Hus. Vi har hørt korpstoner strømme ut herfra siden 1978. Inntil da var dette byens bibliotek, som fikk splitter nye lokaler i det nybygde Risørhuset rett over gata, og bøkene ble erstattet med instrumenter. Vi kan i grunnen kalle det for den gylne (kultur)aksen: Risørhuset-Teaterhuset (Skansen)-Musikkens Hus. Dette er kanskje noe av det mest verdifulle vi som kommune kan forvalte, der vi kan tilrettelegge for brei og frodig kulturaktivitet, særlig for de yngste. Musikkens Hus er også et mye brukt flerbrukshus, og benyttes til forskjellige kulturaktiviteter, øvinger og arrangementer, både i forbindelse med Scenehuset, Risørhuset og arrangementer i regi av Risør By. Jeg syns faktisk at korpsene våre står i en særstilling, siden de på mange måter også har et viktig samfunnsoppdrag, for eksempel på 17. mai. Det er vanskelig nok i seg selv å holde liv i et korps, og skolemusikken rekrutterer til det såkalte voksenkorpset, som også bruker huset flittig. Begge korpsene våre jobber hardt for å holde seg flytende, og trenger tilrettelegging og ikke minst gode lokaler til øving og arrangementer. Idrettene har gratis hall-leie, stort idrettsanlegg og mange fasiliteter, korpsene har Musikkens Hus. Det ville vært ufattelig synd om kommunen gjennom et salg av dette bygget legger forholdene dårligere til rette for en så viktig kulturaktør i lokalmiljøet. Vi må vise at vi verdsetter den jobben korpsene gjør for oss, og la Musikkens Hus fortsatt være et levende og velbrukt lokale. Det gjør vi ikke ved å sette musikantene på gata. Her må det understrekes at kommunen er pliktig å tilby gode og egnede øvingslokaler til kommunens korps, som samarbeider med musikkskolen. Hvor skal de gå?

Dette er uvurderlige verdier, og kan ikke måles i kroner og øre. Musikkens Hus er ikke en utgift, det er en god investering. Dette sier skolemusikken også noe om selv i sin innsigelse til kommunen:

«Det må også påpekes at begge korpsene sammen betaler all forsikring og offentlige avgifter på bygget, og vi betaler selv for renhold. Risør kommune har derfor minimale kostnader til Musikkens hus.» Derfor er mitt ønske å allerede nå å stoppe videre utredning av disse to byggene, det sparer rådmannen for mye unødig jobb, og tar bort usikkerheten for de som er bekymra for å miste de gode lokalene sine. Prestegata 9 ønsker vi også å finne en god løsning på.

Høyres idé om å spare penger, gir her på ingen måte den gevinsten vi søker. Når det åpenbart går utover Risørs kultursatsing, sentrumsnære arbeidsplasser, og ikke minst frivillig arbeid og aktivitet, har vi spart oss til fant.

Elen Lauvhjell, Ap

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken