Gå til sidens hovedinnhold

- Posten skal frem

Artikkelen er over 3 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

De som kjenner meg vet at det første jeg oppsøker når jeg kommer til en ny by er postkontoret. Jeg har i mange år hatt stor glede av postens primære tjenester. Og da er det viktig å finne fram til utgangspunktet for det som skal sendes. Post betyr jo etter, etterpå, senere. Den kommer fram etter noen dager eller uker. Vi kjenner det også fra postludium som kommer helt til slutt i gudstjenesten, og post festum, de som feirer noen dager, uker eller måneder etterpå.

Så er hele postverket og systemet i endring – noe det alltid har vært, i likhet med skole, kirke og samfunn for øvrig. Mye er blitt historie, og av historien kan vi lære så mangt. Mye blir tatt vare på i museer, blir omtalt i tidsskrifter og bøker.

Mens noe bare ligger der, som for eksempel de gamle postrutene.

Ei av de rutene fasinerte meg, da jeg nylig fikk høre om den av en pensjonert pølsemaker fra Drammen. Det går nemlig ei gammel postrute på Gran Canaria over fjellet fra Puerto de Mogan, opp til Mogan, opp fjellet på baksiden og ned i en liten idyllisk landsby ved navn Veneguera

Det spesielle med denne ruta er at på toppen av fjellet står det et kors. Når de sliter som verst i fjellsiden er det viktig å ha rett fokus, både for å hente seg energi, og for å finne fram. Når postmannen så har kommet seg på toppen, så er neste fokuspunkt den vakre lille kirken som ligger midt i landsbyen.

Uansett om vi går med posten, eller om vi bare er vanlige hverdagsmennesker, er det viktig å sette seg mål, finne ut hva som gir energi og følge den veien og den ruta vi har tro på.

Kommentarer til denne saken